Vi har vel alle sittet i en gjeng med et par halvlitere innabords og ledd over en absurd, selvopplevd historie, for så å konkludere med at «det hadde vært en kjempemorsom film!». DRIB er et prakteksempel på hvordan det kan gå når det Norske filminstitutt bevilger penger til å filmatisere folks leirbålhistorier. Filmen er norske Kristoffer Borgli og Amir Asgharnejad sin gjenfortelling om hvordan sistnevntes PR-stunt holdt på å gjøre han til frontfiguren i en amerikansk reklamekampanje for en energidrikke.
I 2014 gikk Amir inn for å lage en viral video, for å bli kjendis. For å få til dette iscenesatte han et scenario der han truer en dørvakt med et balltre, for så å bli slått ned av vakta. Riktig nok ble videoen viral, og kort tid etter ble Amir kontaktet av en amerikansk energidrikkeprodusent (navngitt DRIB i filmen, for å unngå energidrikkemerkets advokater) og invitert til å bli frontfiguren i deres nye reklamekampanje. I filmens forløp følger vi Amir (spilt av seg selv) når han reiser til Los Angeles for å spille inn reklamen, uten å innrømme for produsentene at stuntet kampanjen ble inspirert av er en løgn.
DRIB prøver å være en slags komedie, men lider av det faktum at den ikke er i det minste morsom. Hendelsene i filmen er morsomme som en fyllehistorie fortalt i førsteperson, men overført i film blir det bare kleint og tamt. Det virker som de prøver på en form for metahumor, da tidvis Amir roter med en replikk eller liknende, regissøren og crewet kommer inn i bildet, og vi blir plutselig minnet på at alt er en gjenfortelling. Ideen var nok at dette skulle bli morsomt, men i stedet drar det meg bare ut av opplevelsen. I tillegg hinter samtaler mellom Amir og regissøren om at det er en konflikt mellom dem, fordi Amir vil fortelle historien som den er, mens Borgli vil pynte på historien for å gjøre det til en bedre film. Dette aspektet av plottet går ingen steder, og etterlater derfor bare enda mer forvirring rundt hva i filmen om virkelig har skjedd og ikke. De har jo allerede bevist at de er mer en villige nok til å lyve for å få oppmerksomhet.
Mot slutten av filmen skjønner jeg rett og slett ikke hva filmen prøver å fortelle meg. Jeg klarer heller ikke å bestemme meg om dette er fordi filmen prøver for hardt, eller fordi den ikke prøver hardt nok. Du får like mye ut av å lese nettartiklene om denne hendelsen, som å se filmen. Fordelen med nettartikkelen er at du sparer både tid og penger. DRIB er rett og slett en kjedelig filmopplevelse. Hele greia virker som et nytt desperat skrik etter oppmerksomhet fra filmskaperne sin side. Derfor vil jeg råde dere til å ikke gi dem oppmerksomheten de er så sultne på.
https://www.youtube.com/watch?v=gXhfy4b29Uc
DRIB - Regissert av Kristoffer Borgli, opplevd av(?) Amir Asgharnejad; med: Amir Asgharnejad, Kristoffer Borgli, Brett Gelman, Adam Pearson, m. fl. Nasjonalitet: Norge. Lengde: 1 t 28 min. Premiere: 12.05.17.
