Det finnes franske filmer, og det finnes franske filmer. Jordmoren hører hjemme i den sistnevnte kategorien. Filmen tar sted i Paris, og omhandler livet til en jordmor i 40-årene ved navn Claire. Livet til Claire er hovedfokus gjennom hele filmen, og vi følger tett med på det som i starten kan virke som et rolig og lite innholdsrikt liv. Dette får en brå omvending når kvinnen som splittet opp familien til Claire tar kontakt for å prøve å rette opp i sine tidligere synder.
Filmen er ikke drevet av plottet, men heller i stor grad av karakterutviklingen og fortellermåte. Det er tydelig at fokus ikke er lagt på historien som formidles slik som er vanlig. Filmen blir derimot drevet fremover at sine sterke, men få karakterer. Hovedpersonen Claire er spesielt i fokus, og det er hennes utvikling og forandring som fanger, i motsetning til i enkelte filmer hvor karakterene ikke har den samme dybden. Ettersom seeren følger Claire nesten som en skygge medfører dette til tider et litt lavt tempo på fortellingen. Sjanger tatt i betraktning er dette ingen stor overraskelse, tvert imot er det i stor grad brukt som et virkemiddel for å understreke fokus. Det er da ingen overraskelse at dette ikke er en actionfylt, non stop bullets flying, cars exploding, dick flick.
Kinematografien er i godt samspill med fortellingen og blir brukt for å skape en intimfølelse og nærhet med karakterene. Dette kommer frem ved at filmen benytter seg for det meste av close up shots, der bakgrunnen ofte er ute av fokus. Valg av kameralinse er tydelig et bevisst valg for å holde oppmerksomheten på karakterene. Spesielt close up shots er med på å gi oss en følelse av å være en del av universet. I tillegg vekker de empati ved å bruke ansiktsuttrykk og bevegelser til å tydelig gjenspeile karakterenes følelser og tanker. Filmen benytter også til en liten grad andre typer shots, wide/medium og POV. Wide shots er pepret inn blant alle close ups og skaper kontrast i filmen. Disse brukes praktisk talt kun når det ikke er noe dialog og Claire er alene, noe som holder fokus på karakterene. Filmen er bygget opp slik at det er naturlig å bruke close up shots fremfor wide og medium shots, noe som står i kontrast til hvordan det er vanlig å sette opp scener. Et eksempel på dette er bilturer der kun hovedpersonene er i fokus, og bilen aldri vises fra utsiden mens de kjører. Dette understreker at det er dialogen og ikke omgivelsene som er viktig i scenen. I tillegg til wide- og medium- shots blir også POV shots kun brukt et par ganger. I disse eksemplene ser vi verden gjennom øynene til kvinnen. Dette er en ganske så brå forandring, ettersom kamera følger Claire så å si eksklusivt gjennom hele filmen. Ved bruk av POV shots skaper dette et innblikk i hvordan den andre kvinnen oppfatter verden, og det blir lettere å sette seg inn i situasjonen hennes. I tillegg skaper bruken av POV shots et bilde av kvinnens helsetilstand, da de utelukkende blir tatt i bruk når hun får et anfall.
Da jeg i starten skrev at denne filmen er fransk, så mener jeg det. Det er mye her som kan bli kalt typisk fransk drama. Romantisk subplot, bøttevis med vin og nok sigaretter til å gi Cohle fra True Detective nikotinsjokk. Det som i mine øyne løfter denne filmen er velskrevne karakterer, kinematografien, samt fantastisk nært og personlig skuespill av Catherine Frot som spiller Claire. Dersom du trenger en film smekket med actionfylte scener og raskt tempo for å holde deg interessert i filmuniverset så ville jeg anbefale å stå over denne. Om du derimot vet at personlige og emosjonelle filmer er din stil, så er dette absolutt en film jeg vil anbefale.
https://www.youtube.com/watch?v=VlGBuZQa_dg
Jordmoren (Sage Femme) - Skrevet og regissert av Martin Provost; med Catherine Frot, Catherine Deneuve og Olivier Gourmet. Spilletid: 1 t 54 min. Nasjonalitet: Frankrike. Premiere: 15.15.17
