Vi befinner oss på Vestlandet i Norge i en liten bygd, det er her vi møter lille Aslak (Adam Ekeli) og moren han, Astrid (Kathrine Fagerland). Handlingen starter med at Aslak og nabogutten, Lasse (Lennard Salamon), finner noen døde sauer. Teorien deres på disse dødsfallene er bygdas egne varulv, et menneske som forvandles til et monster ved hver fullmåne. Lasse påstår at monsteret bor i skogen på fjellet bak huset til Aslak. I søken på svar og den forsvunne hunden Rapp, vandrer Aslak inn i den mørke skogen. Men er hendelsene i skogen virkelige, eller er de et produkt av en ung gutts fantasi?
Filmen tar i hovedsak for seg sorg og de forskjellige måtene en takler det på, moren sliter, hun popper piller og sover for det meste, mens lille Aslak ikke helt vet hvordan han skal håndtere denne situasjonen. Han forstår ikke helt konseptet med døden, noe som ikke er uvanlig hos barn. For å underbygge tematikken sorg i filmen, er det en dypere trist stemning med en rekke utrygge og mørke scener. Musikken hjelper svært godt med akkurat dette. Det er en stemningsmusikk som gir en utrygg følelse. Dette ubehaget følger en gjennom hele filmen.
Skuespillet til Adam Ekeli er meget bra, han er kanskje en 9-åring som spiller en 6-åring, men han får det fortsatt til å virke troverdig. Han får frem både den klossete og den lekne siden ved barn, men spesielt hvordan fantasien kan løpe løpsk. Adam har også valgt å fremstille karakteren ekstra sjenert, noe som igjen viser til at han sliter litt på vennefronten. Det at han er så sjenert kan også være fordi han ikke prater så mye, noe som igjen muligens betyr at han har opplevd noe traumatisk. Jeg får inntrykk av at det har vært en del familietrøbbel, moren er en smule ustabil, faren og broren var aldri en del av livet hans, han har derfor aldri hatt en farsfigur.
Det må beklageligvis tas opp hvor lite handling det faktisk er. Det går for lang tid mellom hver gang det skjer noe. Filmen fremstår også som følelsesløs og litt kjedelig. Men er dette en faktisk barnefilm? Aldersgrensen ble satt som 9 år, dette ble begrunnet med at filmen har en gjennomgående trist stemning og enkelte utrygge og mørke sener. Jeg personlig mener at den burde økes til 11 år, nettopp på grunn av noen litt drøye scener. Det er også et konstant ubehag gjennom hele filmen, stemningen er mørk og dyster, mye skyldlagt grusom hårreisende musikk.
Det beste med hele filmen er måten de har brukt kameraet på, hver scene er helt nydelig filmet. Det er riktig bildeutsnitt, riktig perspektiv, og riktig kameraføring i alle scenene. Filmen ble satt sammen på en nydelig måte. Utsnittene er spesielt pene, det går for det meste i ultratotalt bildeutsnitt, nettopp for å vise hvor liten Aslak er i forhold til den store mørke skogen. Her er også lyset ekstremt viktig, lille blonde, bleke Aslak blir som et snøflak i den mørke tåkete skogen.
Jeg er en person som ikke er spesielt fan av norske filmer, men denne var ikke så ille. Den tar for seg ekstremt viktige tema som sorg og hvordan forskjellige mennesker håndterer det, selv om jeg ikke er fornøyd med utførelsen er det fortsatt viktig. Jeg hadde neppe tatt mine barn med på denne filmen, nettopp på grunn av en trailer som fremstiller den som en skrekkfilm. Litt kjedelig handling men alt i alt en OK film.
Skyggenes Dal - Skrevet og Regissert av Jonas Matzow Gulbrandsen, med; John Olav Nilsen, Adam Ekeli og Kathrine Fagerland. Nasjonalitet: Norge. Lengde: 1 t 31 min. Premiere: 20.10.17
