Lara Croft er tilbake i ny utgave og setter ut på nye eventyr. Historien om Lara settes tilbake til start og vi blir vitne til hennes første eventyr, denne gangen med svenske Alicia Vikander i hovedrollen og norske Roar Uthaug i regissørstolen.
Etter en rask forklaring av myten som filmen er bygget rundt blir vi introdusert til Lara. Hun jobber som sykkelbud og driver med kickboksing på fritiden. Etter kort tid lærer vi at Laras far (Dominic West) aldri kom hjem etter en reise for syv år siden. Hvor han dro og hvorfor fikk Lara aldri vite. Hun har latt være å signere for arven etter faren i mange år i håpet om at faren fortsatt er i live og med et ønske om å klare seg på egen hånd. En dag ombestemmer hun seg likevel og er like ved å skrive under arven da en ledetråd om farens sjebne opdages, signeringen avbrytes, og eventyret settes i gang.
En siste beskjed fra faren leder henne til en glemt og farlig øy i havet utenfor Japan hvor et gammelt gravkammer inneholder en kvinne som ifølge myten dreper alt hun berører. Farens siste reise hadde hatt som mål å forsegle det farlige gravkammeret en gang for alle så det ikke skulle falle i feil hender. Øya er nå bebodd av en annen gruppe mennesker ledet av Mathias Vogel (Walton Goggins). De har som oppdrag å hente ut kvinnen i kammeret og bringe henne tilbake til sivilisasjonen. Lara blir nødt til å kjempe for harde livet og mot alle odds for å oppfylle farens siste ønske om å aldri slippe den døde kvinne ut.
Tomb Raider er et typisk spenningseventyr, med en rekke likheter med filmer som Indiana Jones. Til forskjell fra de to tildigere filmene om Lara Croft er tonen i denne noe mørkere og humorelementer er så og si ikke-eksisterende. Filmen fremstår som mer alvorlig, noe i hvertfall jeg er takknemlig for. Filmen utspiller seg i stor grad som forventet og kan ikke kalles noe annet enn typisk for sin sjanger. Det skal likevel sies at det som gjøres i Tomb Raider gjøres i stor grad godt, og det er lite som føles direkte skuffende. Mysteriet er nokså spennende, actionscenene er intense og redninger og løsninger kommer gjerne akkurat i siste liten, slik det gjerne gjør for helter.
Filmens største svakhet finner man i dialogen. Enkelte dialoger virker totalt uinteressante og andre faller fort ned blant sjangerklisjeer. Korte onelinere og modige ord har sin plass i film, men her føles det gang på gang unødvendig, som om det bare er med fordi det må. Det blir også litt for mange forsøk på å treffe tilskuerens følelser via dialog og tilbakeblikk, til punktet hvor det nesten blir slitsomt. Forholdet mellom Lara og faren blir hverken ordentlig interessant eller virkelig trist. Tomb Raider gir heller ingen god forklaring på hvor Laras kunnskaper kommer fra. Hun har tilsynelatende stålkontroll på koder og eldgamle mysterier akkurat når det trengs. Med et så distansert forhold til faren i barndommen kan man fort spørre seg hvor hun har lært alt dette. Vi får vel bare akseptere at noe sånt ligger i blodet.
På tross av sine svakheter leverer filmen fint i forhold til hva den er, nemlig et ellevillt action-eventyr. Hvis du har sett traileren og er kjent med Lara Croft fra før, så vet du i aller største grad hva du har i vente. Filmen imponerer aldri, men unnværer samtidig noen store skuffelser. Seere som er interessert i sjangeren eller Tomb Raider fortellingene generelt kan definitivt finne glede og underholdning i filmen, mens andre blir kanskje nødt til å anstrenge seg noe mer. Hvis du foretrekker action-sekvenser med et realistisk fotfeste så ser du dessverre i feil retning.
Tomb Raider – regissert av Roar Uthaug; skrevet av Geneva Robertson-Dworet og Alastair Siddons; med Alicia Vikander, Dominic West og Walton Goggins. Lengde: 1 t. 58 min. Land: UK og USA Premiere: 16. mars 2018. Aldersgrense: 12 år .
