Vi ankommer Oppdal-Kulturhus på fredagen, andre dag av Ramaskrik-festivalen. Jan-Arild har kjørt el-bil som en helt, Mathias har sovet, Lars har vært så spent at han ikke har sagt noen ting hele turen og Marthe har som vanlig skravlet i ett kjør. Da vi hentet festivalpassene våre ble vi alle overrasket over hvor flott huset var! Med alt fra badeland til kinosaler og café, dette er perfekt! Vi turer så opp på hytta, første film er alt klokka 15.00, så det var ikke mye tid til å kaste i seg mat før vi måtte videre. Alle er klare for de første filmene på programmet, og en innholdsrik og skremmende helg!
The Greek Connection (2018) – Forfilm
Før filmen var regissøren Jamie Turville oppe å snakket om hans nye kreasjon. Der kom det frem at filmen kunne virke ganske “intellektuell” for noen, men Jamie personlig virket litt usikker på hvordan han skulle beskrive det. Og det virket ikke helt som han skjønte hvor han skulle med filmen heller. Utrolig forvirrende dialog med innslag av gresk mytologi og tysk ekspresjonisme. Selv om man kjenner til funksjonen til elven Styx, ble det hele ganske forvirrende og rart. Ikke spesielt pent heller. Skuffende.
- Marthe Emilie Skarsvåg
The Dark (2018)
Er en merkelig liten «slow burner» som handler om en slags zombiejente og hennes møte med en blind gutt. Hele filmen har en depressiv tone over seg i tillegg til at den dessverre ble noe forutsigbar og lite underholdende. Ikke en film for alle, og ikke en for meg.
- Lars Asbjørn Sandnes
All the Creatures Were Stirring (2018)
Med sin første kleine date på selveste julaften, finner et par et lite eksentrisk teater, hvor hver lille forestilling utspiller seg som sin egen kortfilm.
Dette er en antologi-film av type jule-skrekk-komedie. Sett bort i fra noen få morsomme øyeblikk (noen av dem ufrivillige), så var dette noe forferdelig greier. Filmen føltes både billig og unødvendig. Det eneste som var dårligere enn effektene var skuespillerprestasjonene, dette føltes mer ut som et skoleteater enn en kinofilm.
- Jan Arild Martinsen
You Shall Not Sleep (2018)
Teaterskuespilleren Bianca får en mulighet til å ta del i et kunstnerisk eksperiment hvor bruk av insomnia skal fremme genuine prestasjoner. Samlet i et forlatt galehus og under oppsyn av en gal regissør, sklir ting etterhvert ut av kontroll og grensene imellom virkelighet og drøm forsvinner.
På tross av en dyktig og vakker hovedrolleinnehaver, sliter filmen med det meste den prøver seg på. Ikke er den spesielt skummel, ei heller særlig emosjonell. Det er vanskelig å få grep på hva filmen prøver å si. Den har en kontinuerlig skiftende tone, og det hele ender opp som forglemmelig og flatt.
- Jan Arild Martinsen
Hjem – Forfilm
En ung kvinne går til sengs mens kjæresten er på byen. Han lover å komme hjem snart, men som vanlig dumper han inn midt på natten. I løpet av natten begynner hun å få forstyrrende sms-er fra kjæresten, som egentlig ligger å sover ved siden av henne. Eller gjør han det?
Småskummel kortfilm med kult konsept. Man kan lette kjenne seg igjen i hennes karakter, men det oppstår noen rare plothull i tillegg til ekstrem bruk av shaky-cam, noe som senker produksjonsverdien betraktelig. Rar vri mot slutten, men det var noen morsomme 8 minutter!
- Marthe Emilie Skarsvåg
Terrified (2017)
Et nabolag rammes av grusomme og overnaturlige hendelser. Paranormale etterforskere blir involvert, men også de sliter med den ukontrollerbare ondskapen som sprer seg.
Dette er en finurlig og creepy film, med gode skremmende elementer. Den roter seg litt bort, men stemning holder seg gående igjennom effektfulle jumpscares og glimrende praktiske effekter. Her er det øyeblikk som kan bli vanskelige å glemme!
- Jan Arild Martinsen
Summer of 84 (2018)
Dette er atter en film som casher inn på åttitallsidyllen, en film som jeg trodde skulle være nogenlunde trygg og i det minste okei. Filmen viste seg å være nok en nedtur da filmens helhet baserer seg på billige sexvitser og filmreferanser. Filmen er også frustrerende forutsigbar, en halvtime for lang og har papirtynne karakterer. Filmen fremføres med åttitallsstil både i framtoning og storymessig. Den følger en guttegjeng som er overbevisst om at naboen er en seriemorder. En skulle tro filmen var som «Stranger Things» eller «Super 8» men virker i stedet som opprinnelseshistorien til «Clerks» med det endeløse koffertsnakket.
- Lars Asbjørn Sandnes
Rosalina (2018) – Forfilm
Gangsteren Vinny (Kristoffer Joner) våkner etter en tilsynelatende klam og heftig bursdagsfeiring, av at hans bestevenn Hjalmar (Oliver Hohlbrugger) kommer på besøk. Vinny er overlykkelig over at Hjalmar faktisk kom, og mens han mimrer om deres fæle gamle dager kommer det frem at han må spørre Hjalmar om en siste liten tjeneste.
En fantastisk adapsjon av tegneserien Rosalina (2014) der Jamie Turville står bak både tegneserie og manus. Joner brenner på skjermen, og man kjenner langt inn i margen hvor vondt Vinny har det. Ensomheten er til å ta og føle på, og gjennom de fantastiske bildene kan man nærmest lukte svette og alkohol gjennom skjermen. En av dagens beste opplevelser!
- Marthe Emilie Skarsvåg
Puppet Master: The Littlest Reich (2018)
Denne filmen viste seg å være akkurat slik jeg tenkte. Bare basert på tittelen får man et inntrykk av galskapen som skjer på skjermen. Som forventet gikk hele budsjettet inn i blodige effekter og diverse gørr, og som forventet var filmen akkurat som de andre i Puppet Master serien, med en handling kun basert på hvor kreativet drapene kan være. Perfekt festivalmorro.
- Lars Asbjørn Sandnes
Det var veldig hyggelig å treffe på masse kjentfolk, i tillegg til at vi alle har blitt smått starstruck av diverse personer som har dukket opp i løpet av dagen. Etter en lang dag med både skuffende og utrolig overranskende opplevelser, trakk vi oss tilbake til hytta, håpefulle for en like innholdsrik lørdag!
