Etter å ha så vidt overlevd hoppet over Frankrike, må en liten gruppe fallskjermjegere ta seg inn i en kirke og ødelegge en radio-installasjon for å assistere den allierte invasjonen av Europa på selveste D-dagen. Det viser seg at det ikke bare er miner, maskingevær og tyske soldater som står i veien, men også et underjordisk nazi-eksperiment med uhyggelige hemmeligheter.
Det er ofte fornøyelig og forfriskende med sjangerblanding, men Overlord mangler sjarmen man finner i andre popcorn-hybrider som Cabin in the Woods og Inglorious Basterds. Det kan også virke som filmen prøver å leve litt opp til sistnevnte. I åpningssekvensen monologer en sersjant og fremstår som en blåkopi av Brad Pitt sin holdning og dialekt i Basterds, og resultatet er lite annet enn kleint og ufrivillig komisk.
Der Inglorious Basterds også utvilsomt er både en krigsfilm og western, og glimrende eksempler av begge, er Overlord for usikker og må lene seg tungt på klisjeer og stereotyper. Det er heller ingen selvhumor eller satire å spore, som i for eksempel Død Snø. Hovedpersonen Boyce (Jovan Adepo) spiller som om han er i en seriøs Oscar-sulten krigsfilm, og enda han gjør det relativt bra, er prestasjonen utrolig malplassert. Overlord hadde hatt godt av en mindre seriøs, og mer leken hovedperson med glimt i øyet.
De andre skuespillerne leverer ingenting minneverdig. Mathilde Olliver får ikke stort å gjøre og ender opp som lite annet enn et pent ansikt. Wyatt Russell tøffer seg som korporal Ford, men har ikke karisma eller talent nok til å levere, og Pilou Asbæk (mest kjent som Euron Greyjoy i Game of Thrones) kunne like godt vært titulert ”generisk skurk #1” i sin rolle som ond SS-offiser.
Det er noen gode scener i Overlord hvor man glemmer at dette ikke er en ren krigsfilm. Åpningssekvensen er som løftet ut av en Band of Brothers episode, hvor fallskjermjegerne blir beskutt i luften, og må kaste seg ut i død og kaos. Det er langt unna minneverdig, men det er i hvert fall ikke fornærmende dårlig.
Det er noe fornøyelig gore, men filmen klarer ikke å være litt skummel en gang. Ei heller er den særlig spennende for mesteparten av sin 1 time og 50 minutters spilletid. Hadde Overlord vært en 80-talls kultfilm eller et brutalt dataspill så hadde det hele fungert så mye bedre, men som en kontemporær popcorn-hybrid så leverer den verken noe originalt eller minneverdig.
Er man i det rette humøret så kan man ha det nokså gøy med Overlord, men ser man på den med et kritisk øye så er det er vanskelig å tilgi klisjeene, det middelmådige manuset og det overraskende seige tempoet.
Overlord – regissert av Julius Avery; med Jovan Adepo, Wyatt Russell og Mathilde Ollivier. Spilletid: 1t 49m. Land: USA. Premiere: 09.11.18 Aldersgrense: N/A (sannsynligvis 18 år)
