Yol (1982) – Regi: Yilmaz Güney, Serif Gören – Güney Film / Cactus Film / Antenne 2 / SRG – 1 t. 54 min.
I 1974 ble den kurdiske skuespilleren og regissøren Yilmaz Güney arrestert, anklanget for å ha drept en dommer. Denne anklagen var selvsagt falsk. Han ble i utgangspunktet arrestert på grunn av sine venstreorienterte synspunkter som provoserte den tyrkiske regjeringen. Fengslingen hindret ham ikke fra å fortsette å kjempe. Han regisserte faktisk tre filmer fra fengselet ved å gi grundige instruksjoner til en stedfortreder – i tilfellet med Yol var det Serif Gören som stod for den fysiske regien. Yol (tyrkish for “veien”) er trolig hans mest kjente og mest provoserende film, og er en krass kritikk av tyrkernes behandling av kurderne, noe som var grunnen til at Yol ble forbudt i Tyrkia frem til 1999, mens den internasjonalt ble godt motatt og til og med vant Gullpalmen i Cannes.
Yol forteller oss fire forsjellige historier om fire kurdiske fanger som blir innvilget en ukes permisjon fra fengselet, bare for å vende tilbake til et sted de ikke kjenner igjen. Ömer finner sin landsby okkupert av tyrkerne. Mehmet har vanært sin kones familie etter å ha kjørt bort fra sin svoger under et ran hvor svogeren ble skutt, og familien mener at Mehmet kunne ha hjulpet, at han var en egoist som ikke hjalp en mann i nød. Når Mehmet kommer for å hente sin kone, er hennes familie ikke redde for å drepe ham på flekken. En annen fange, Seyit, finner ut at hans kone har vært utro mot ham ved å jobbe som prostituert. Hans familie har holdt henne i lenker i en stall inntil den dagen Seyit kommer tilbake for å straffe henne på grunn av hennes illojalitet. Mens den fjerde fangen, Mevlat, kun nyter friheten blant annet ved å kjøpe seg sex.
Det er mange historier, noen store, noen små, men alle viser oss et tyrkisk samfunn fra et kurdisk synspunkt. Problemet er ikke bare den tyrkiske militante undertrykkelsen, men også gamle kurdiske familielover og tradisjoner. Æresdrap er i flere sammenhenger akseptabelt. Vi blir også vitne til at staten velger å ikke blande seg inn i slike livsfarlige intriger. Filmen består av historier der valget er mellom det tradisjonelle og det fornuftige.
Yol er en fantastisk film. Ikke bare er den en ærlig (selv om jeg forventet at det tyrkiske fengslet skulle være like brutal som i filmen Midnight Express, 1978), men også poetisk og vakker, med vakre landskapsbilder, fantastisk kinematografi som virkelig bringer frem det mytologiske med kurdernes evige kamp mot undertrykkelse og et godt innblikk inn i den kurdiske kulturen. En tankevekkende film, på lik linje med russiske filmer som dem av Andrej Tarkovskij. Like vakkert fotografert som en David Lean-film og like politisk engasjerende som en Costa-Gavras-film.
