Tårnet er noe så sjeldent som en fantastisk norsk animasjonsfilm. Regissør Mats Grorud forteller historier fra en flytningleir i Palestina, inspirert av egne opplevelser og historier fra palestinere som ble jaget vekk fra sine hjem i 1948.
Rammen for filmen er den unge jenta Wardi som må finne tilbake håpet for sin døende oldefar Sidi. Wardi har vokst opp i en stadig tettere befolket flyktningleir hvor provisoriske blikkskur har vokst til høye, krokete steinhus de siste sytti årene. Etasje på etasje har sprunget frem etterhvert som nye generasjoner kommer til, og leiren er nærmest et lite mikrokosmos. FN-logoen pryder klesplaggene og minnet om Palestina svinner hen i takt med håpet om å flytte tilbake.
Wardi prater med familie og naboer, som forteller henne om flukten fra landsbyen, og de fåfengte kampene for å vinne tilbake sitt hjem. Det er ganske heavy historier som føles troverdige og ekte, sikkert mye fordi Grorud selv har tilbrakt tid i en flyktningleir i Libanon. Rammefortellingen, med uskyldige Wardi som vil gi bestefaren håp, tilfører allikevel varme, humør og dybde til de triste begivenhetene. Slik blir Tårnet ikke utelukkende en alvorstung film om tragedien som er Palestina-Israel-konflikten, men også et levende og fargerikt bilde av hverdagen i leiren. Ikke minst er dette også en historie om håp, om hva som skjer når man mister det, og hvordan man kan finne det tilbake.
Som sagt er filmen i hovedsak animert, og filmens kanskje største genistrek er den smarte blandingen av animasjonsstiler. Wardis del av historien er i stop-motion, med stiliserte, detaljrike dukker og omgivelser, mens tilbakeblikkene til fortiden er tegnet med en lekker strek og stilsikker fargepalett. Grorud tar også i bruk ekte fotografier. Denne vekslingen mellom stiler har blitt lekt med mang en gang før, men i Tårnet føles det særlig passende, og mindre som en gimmick. På en eller annen merkelig måte menneskeliggjør animasjonen karakterene og historien, til tross for at det er dukker vi sitter og ser på.
Tårnet er også helt prima vakker å se på. Mats Grorud og hans tegnere og animatører har et øye for vakre bilder, levende detaljer og fargebruk som elegant speiler tematikken i filmen: Et blekt og monotont landskap, hvor fargerike blomster titter fram i sprekkene.
Til tross for de barne-TV-aktige plastelinadukkene er det ikke snakk om noen eksplisitt barnefilm, men Tårnet gjør nok en strålende jobb i å tilgjengeliggjøre en av vår tids store politiske floker for de yngre. Settingen er selvsagt ingen solskinnshistorie, men de grafiske grusomhetene uteblir, i det minste i den norske versjonen. Filmen finnes i tre utgaver, en engelsk, en arabisk, og den norske som er den jeg har sett.
Gjør deg selv en tjeneste og ta med dama, typen eller familien på kino for å se Tårnet denne helgen. Mats Grorud har skapt en perle som gir liv og følelser til flyktningleirene som oppsto i etterdønningene fra Israel-Palestina-konflikten. En hjertevarm skildring av fire generasjoners håp om å få flytte hjem, og en eksepsjonelt vakker animasjonsfilm.
https://www.youtube.com/watch?v=FcVHk9nuHzU
Tårnet - regissert og skrevet av Mads Grorud; norske stemmer: Elida Skar Skuterud, Johannes Joner, Toril Havrevold, Dennis Storhøi; Lengde: 1t 16m. Land: Norge/Sverige/Frankrike. Premiere: 30.11.18
