Året er 1708, og den emosjonelt svake og syklige dronningen av England (Olivia Colman) regjerer med nær absolutt makt. I realitet er det dronningens favoritt Sarah Churchill (Rachel Weisz) som drar i strengene med skarp intelligens og brutal hensynsløshet. Når Sarah sin utspekulerte kusine Abigail Hill (Emma Stone) sikrer seg en jobb ved slottet, vokser det fort frem en rivalisering over hvem som står høyest i den humørsyke dronningens øyne.
Det er heller tvilsomt om The Favourite er særlig historisk korrekt, spesielt det overdramatiserte trekantdramaet imellom hovedpersonene. Men så kommer heller ikke filmen med noen store påståelser om at dette er en ”sann historie”. Man kan ta historien som en ren filmatisk opplevelse, eller velge selv å sette seg inn i det historiske bakteppet. Filmen prøver ikke å presentere handlingen som fakta. Alle såkalte sanne historier er gjennomsyret med kunstnerisk frihet, og det er forfriskende å se The Favourite velge å ikke spille på det kortet i det hele tatt. Det filmen heller fokuserer på er 1700-tallets motbydelige og arketypiske dekadens; hvor dronning Anne spyr opp igjen maten sin så hun kan fortsette å trykke i seg kake, og hvor overklassens menn er kledd opp i parykk og kritthvit sminke. Det var århundre som ledet opp til den franske og amerikanske revolusjonen, og som revurderte hva menneskeverd virkelig betydde.
Filmens største styrke er manuset, og da spesielt dialogene. Replikker og samtaler er så vittige, kjappe og skarpe at det hele føles ut som en velkoreografert dans om makt og dominans. Det er emosjonelt effektfullt og detaljrikt, alt fra fornærmelser og insinuasjoner til dronning Anne sin hjerteknusende monolog over sine mange forsøk på å få barn: ”I have lost some 17 children. Some were born as blood, some without breath. And some were with me for a very brief time.” Det er effektfullt ikke minst fordi filmen tar seg tid til det. Tid til å la Olivia Colman levere det med presisjon, og tid til å la Emma Stone sin rollefigur ta det inn over seg og føle smerten det innebærer.
Rachel Weisz har med full overbevisning lagt fra seg alt varmt og søtt i døra, og presenterer en steinhard og komplett hensynsløs tolkning av den mektige Sarah Churchill. Like lett er det å fryde seg over Emma Stone som den pragmatiske og utspekulerte Abigail Hill, som legger til sin naturlig humoristiske tilstedeværelse og selvironi i rollen. Weisz og Stone spiller mot hverandre med en ypperlig antagonistisk kjemi, styrket ytterligere av det skarpe manuset. Olivia Colman som dronning Anne er likevel den mest minneverdige. Dronningen fremstilles som et forvokst bortskjemt barn, dypt traumatisert og nærmest ubrukelig. Man sympatiserer, misliker, beundrer og håner dronningen på en og samme tid, og det hele er mektig imponerende.
Det er også forfriskende å se tre kvinnelige hovedroller dominere filmens handling og antagonisme uten noen eksterne faktorer. Ja, Nicholas Hoult sin karakter er en ikke ubetydelig spiller, men står nesten maktesløs ovenfor dronningen og hennes innflytelsesrike favoritt. Menn blir brukt og misbrukt av disse mektige kvinnene uten unnskyldning, og det er artig å se rollene reversert i en tid hvor de fleste kvinner hadde lite, hvis noe, de skulle ha sagt.
Med utrolig særegne filmer som The Lobster og The Killing of a Sacred Deer, er nok dette Yorgos Lanthimos sin mest tradisjonelle og lettfordøyelige film. Likevel har Lanthimos tillagt The Favourite noen særegenheter, spesielt i kameraets personlige og spontane bevegelser som søker etter informasjon slik en tilskuers blikk ville gjort. Det er også noen snodige scener filmet med en fish-eye linse som ikke nødvendigvis passer like godt inn. Ellers er regien solid og lagt for det meste i bakgrunnen, der for å forsterke skuespillet og manuset fremfor å dra for mye oppmerksomhet.
Med rivende god dialog og Oscar-verdige prestasjoner, byr The Favourite på 2 timer med skarp skadefryd og dekadent historie. Det er mer underholdende enn noe kostymedrama fortjener å være, og presenterer en versjon av britisk historie som har mer til felles med første sesong av Game of Thrones enn Downton Abbey.
The Favourite – regissert av Yorgos Lanthimos; skrevet av: Deborah Davis og Tony McNamara; med Olivia Colman, Rachel Weisz, Emma Stone og Nicholas Hoult. Spilletid: 1t 59m. Land: USA / Storbritannia. Premiere: 18.01.19. Aldersgrense: 12 år.
