En gruppe unge dansere har blitt håndplukket av den unge koreografen Selva (Sofia Boutella) til en helg fylt av dans på en gammel internatskole. På avslutningskvelden har de arrangert en fest, som går fra å være en livlig sammenkomst av kunstnersjeler til å bli et forferdelig mareritt. Etter et par drinker oppdager Selva at det er noe som ikke stemmer og det viser seg at noen har dopet ned sangriaen, som deltakerne har drukket av, med LSD. Etter dette eskalerer det hele til å bli en heftig syretripp, som resulterer i vold, drap, selvskading, tømming av blære på dansegulvet, sex, dyrisk dans, masse skriking og tragedie.
Gaspar Noé er tidligere kjent for filmer som også tar for seg tragiske hendelser og narkotika, gjerne fremstilt på en noe intens måte. Han har både skrevet og regissert Climax, som er løst basert på en ekte hendelse. Rent kinematografisk er filmen spennende å se på.
Etter deltakerne oppdager at de er blitt dopet ned, er det nesten kun sømløs klipping. Det oppleves som at kameraet følger de forskjellige marerittene i en tagning, gjerne opp ned eller snurrende rundt, som både er imponerende og slitsomt. Han forsøker å oppnå en intensitet, men den ekstremt høye technomusikken og den konstante skrikingen gjør det heller til en utmattende opplevelse rent fysisk istedenfor psykisk. En av grunnene til dette er at man aldri helt knytter seg til noen av karakterene. Det er så mange av de, og siden kameraet glir rundt og følger de forskjellige, uten særlig historie, blir man aldri spesielt knyttet til noen av de. Dette kan også komme av at dialogen gjerne omhandler sex eller er kun skriking. De karakterene man kanskje knytter seg noe til, virker som de er satt inn kun av den grunn for å fremme én følelse. Det er lite substans annet enn det ene sympatiske karaktertrekket de er tilegnet.
Likevel er det imponerende å se på. De fleste i filmen er åpenbart gode dansere og kan bruke kroppene sine på underholdende måter. Det hele koker ned i en slags dyrisk stemning, der naturlov gjelder. De blir strippet for all samvittighet og går kun etter sine lyster i akkurat det øyeblikket. Man får aldri et innblikk i hva de ser eller hvordan de opplever det, man ser alt kun som en flue på veggen som flyr rundt for å følge med på hvordan de reagerer. Man kan se at Selva står å skriker, men man aner ikke hvorfor.
Filmen har et spennende uttrykk, men den kan oppleves som lite engasjerende. Man kan få et slags “edru” og forvirrende innblikk i hvordan det er å se på mennesker man absolutt ikke kjenner på sin verste LSD-tripp noen sinne. Jeg vil ikke anbefale å se denne filmen etter en fuktig kveld på byen, da det kan være mange inntrykk man som regel vil unngå på en slik dag. Men ellers underholdende rent visuelt.
Climax – regissert og skrevet av Gaspar Noé; med Sofia Boutella, Romain Guillermic Souheila og Yacoub Spilletid : 1t 35min. Land: USA/Belgia/Frankrike. Premiere: 08.02.19 Aldersgrense: 15 år.
