HBO sin nye serie Euphoria har så vidt fått bein å stå før dens kontroversielle innhold har spredt seg som ild i tørt gress. Det er først og fremst dopmisbruk i blant unge som står sentralt her, med Spider-Man: Homecoming-stjernen Zendaya i hovedrollen som den 17-år gamle narkomane Rue. På en god tematisk andreplass handler Euphoria like mye om kontemporære tenåringers forhold til sex, og hvordan det blandes med sosiale medier og pornografi. Kunne fort blitt spekulativt, og serien er rett på grensen til tider, men de første to episodene forblir forfriskende ærlige om hva de vil fortelle, og måten de vil fortelle det på.
Serien er alt annet enn subtil. Første scene er Rue i morsliv, og så rett til bilder av 9/11 som nesten samsvarte med hennes fødselsdag. Bare for å virkelig understreke grunnlaget for en generasjon desillusjonert med sitt samfunn fra fødsel av. Rue er også seriens fortellerstemme, like brutalt ærlig med seg selv og sine omgivelser som det Leonardo DiCaprio sin Jordan Belfort er i The Wolf of Wall Street. At man er inni Rue sitt hodet gir også serien et litterært element, og gjør det mulig å kombinere ren tekstuell historiefortelling med det visuelle.
Euphoria er utvilsomt en hypermoderne serie, som ikke bare skinner frem i dens tematikk, men også i dens foto og struktur. Det er kjapp og tidvis ikke-kronologisk klipping overlagt høylytt RnB som tidvis minner mer om en musikkvideo enn noe annet. Det er fargerikt og estetisk, men med en realistisk aura som skiller serien fra det mer typisk glossy amerikanske filteret man er blitt vant med. Hovedpersonens subjektive opplevelser, spesielt i ruset tilstand, presenteres også på en effektfull måte, med forvridde perspektiv. Verken den euforiske ekstasen ved eller de brutale konsekvensene av dopbruk er pyntet på her: ”I know you’re not allowed to say it… but drugs are kind of cool. I mean, they’re cool before they wreck your skin… and your life… and your family”. I et USA fortsatt rystet av den såkalte opioid-krisen, er nok denne ærligheten forfriskende.
Skuespillet er i bunn og grunn upåklagelig. Zendaya er akkurat passe shabby i rollen som Rue, med en underliggende sårhet som det blir spennende å se serien utforske i større detalj utover i sesongen. Det er mange interessante karakterer her, i blant dem stereotyper som øyeblikkelig gis mer dybde og uforutsigbarhet. Det er kanskje litt vel mye fokus på giftig maskulinitet, men det gis en del nyanse og kan lett tilgis.
Det Euphoria kommer til å stå eller falle på er presis karakterutvikling. Dette er en serie som er nødt til å utvikle seg, kanskje til og med gjenoppfinne seg selv, for å overleve. Det er utrolig at denne serien får lov til å eksistere i det hele tatt i dagens ekstremt hårsåre politiske klima. Det er tydelig at Euphoria er ute etter å utfordre, men serien er såpass ærlig at det er vanskelig å ta den på noe uten å virke åpenbart sensurerende. Det føles foreløpig ikke ut som dop og sex er med bare for å pirre, men også for å fortelle en historie. Det blir spennende å se hva den historien er, for det er mye potensiale her.
Euphoria åpner sin første sesong med to kompromissløse episoder fulle av dopmisbruk, giftig maskulinitet, forskjellige stadier av usunn seksualitet og en hærskare av interessante karakterer. Serien kan med få feiltrinn tippe over til spekulativ, eller forhåpentligvis fortsette i samme trend og bli en skikkelig innertier for HBO. Er bare å glede seg til fortsettelsen.
Anmeldelsen tar utgangspunkt i episode 1 og 2 av sesong 1. Euphoria er tilgjengelig på HBO Nordic.
https://www.youtube.com/watch?v=vuAzkZIiGxI
Euphoria – skapt av Sam Levinson; med Zendaya, Maude Apatow, Angus Cloud, Eric Dane, Alexa Demie, m.fl. Spilletid: ca 1t per episode. Land: USA. Premiere: søndager på HBO. Aldersgrense: 15 år.
