[usr 2,5]
Enda jeg påberoper meg en høyere kunnskap om film, er jeg også skyldig i å sette pris på et skikkelig hårete action-eventyr innimellom. Filmer med få, hvis noen, hemninger, befolket av buffe action-stjerner med glimt i øyet, og en hærskare endimensjonale skurker som de kan banke opp. Hjernedød “guilty pleasure” moro man kan kose seg med i et par timer, og så glemme det sekundet man går ut av kinosalen. Filmer som følger i fotsporene til The Terminator, Commando, Predator – essensielt hele Schwarzenegger sin 80-talls karriere.
Fast & Furious-serien har fra og med sin femte film blitt mer og mer overdrevent og latterlig, og tatt tronen som den ultimate moderne tolkningen av 80-tallets action. Fast Five så også den forfriskende introduksjonen av evig sjarmerende Dwayne ”The Rock” Johnson i rollen som Hobbs. Han er vår tids Arnold Schwarzenegger, med samme glimt i øyet, som skapt for et slik franchise. Rapporterte uenigheter imellom Johnson og Vin Diesel var tydeligvis hva som fikk serien til å dele seg, med Hobbs & Shaw som en slags spin-off. Og ja, det er selvfølgelig tilrettelagt for oppfølgere.
Som med alle slike filmer, forsøker Hobbs & Shaw å forgjeves balansere seriøse familiære temaer med et idiotisk overdrevet plot. MI6-agenten Hattie (Vanessa Kirby) blir beskyldt for å ha forrådt sine kollegaer og stjålet et dødelig supervirus, men ble i virkeligheten angrepet av den genetiske supersoldaten Brixton (Idris Elba). CIA setter motvillige Hobbs (Dwayne Johnson) og Shaw (Jason Statham) til å finne Hattie, som må finne en måte å samarbeide om de skal redde verden.
Filmens manus er faktisk dårligere enn forventet, løftet opp til rett over uakseptabel av kjemien imellom hovedpersonene. Vanessa Kirby leverer en god dose sjarm og har kjemi med både Statham og Johnson, men hadde vært mer troverdig om hun ikke kom tungt sminket til enhver action-scene. Idris Elba får tøffe seg som ”black Superman”, men gir seg ikke ordentlig over til rollen. Sant skal sies at det er lite å gi seg over til, Elba sin skurkerolle har presis null karakterutvikling eller dybde å jobbe med. Det hele fremstår mer enn noe annet som et heseblesende slag mot alle som sier han er for gammel for James Bond.
Med tidligere stuntmann David Leitch i regissørstolen, eksisterte det et inderlig håp om at action-sekvensene skulle være så praktiske som overhodet mulig. Si hva man vil om Leitch sine tidligere filmer John Wick og Atomic Blonde, i det minste var slåssingen og stuntkoordinasjonen fenomenal. Hobbs & Shaw har en del kule scener, spesielt med Jason Statham i full kampsport-modus, men dessverre drukner for mye av det i overdrevent CGI. Som i resten av Fast & Furious-serien blir resultatet sterilisert for nevneverdige konsekvenser, og ingenting føles ut som en reell trussel.
Filmen skulle vært ferdig etter 1 time og 40 minutter, men legger på en hel ekstra akt som dytter det over i ufrivillig parodi. Kaméer av både den overkompenserende Ryan Reynolds og den evig irriterende Kevin Hart er utrolig malplassert, og overdrevent mye prat om Game of Thrones føles udatert før filmen i det hele tatt har kommet ut. Alt sammen er med på å gi Hobbs & Shaw et bruk-og-kast stempel – det er utenkelig at noen kommer til å gidde å se denne filmen om 5 eller 10 år. Sannsynligvis har den gått ut på dato allerede når Fast & Furious 9 kommer til neste år.
Fast & Furious-serien sporer av med Hobbs & Shaw, et som forventet action-spetakkel som gjerne skulle brukt ingrediensene sine på en bedre måte. Er du interessert i slike filmer, får du akkurat hva du betaler for, men ikke forvent et eneste overraskende eller minneverdig øyeblikk.
Fast & Furious: Hobbs & Shaw – regissert av David Leitch; med Dwayne Johnson, Jason Statham, Vanessa Kirby og Idris Elba. Spilletid: 2t 15m. Land: USA. Premiere: 02.08.19. Aldersgrense: 15 år.
