[usr 3]
Det er nok verken rike, sexistiske Wall Street-menn eller “hustlende” strippere som er de virkelige ondene i Hustlers verden, men heller det hjerteløse kapitalistiske samfunnet som tilrettelegger, nesten påkrever den kulturen filmen blottlegger. Vinnerne vinner mer og taperne står fast i en endeløs syklus av hardt arbeid og økonomiske vanskeligheter. Regissør og manusforfatter Lorene Scafaria tar ikke opp denne tematikken direkte, men det er like fullt et tydelig bakteppe for all narrativ fremgang, en verden der graden av suksess ligger i villigheten til å tøye og bryte lover og moral.
Destiny (Constance Wu) er har nettopp begynt som stripper på en ny klubb, men sliter med å danse til seg noen større summer, noe hun sårt trenger for å hjelpe sin bestemor med gjeld og andre kostnader. En dag på jobb blir hun vitne til at den erfarne og selvsikre stripperen Ramona (Jennifer Lopez) entrer scenen og bokstavelig talt bader i pengesedler ivrig slengt ut av velstående forretningsmenn. Destiny lærer Ramonas triks, både rundt strippestangen og på VIP rommene, og de to inngår et samarbeid. Forførelse er nøkkelen og de to sklir inn og ut av roller spesielt tilpasset hver enkelt forretningsmann. Enten det er lavtlønnede “wannabe big shots” eller ulvene på topp klarer de to å skvise ut størst mulig beløp fra enhver lommebok.
Filmen er fortalt som et tilbakeblikk sentrert rundt et intervju fra 2015 mellom Destiny og journalisten Elizabeth (Julia Stiles), basert på artikkelen fra New York journalist Jessica Pressler om den virkelige saken som inspirerte filmen. Med jevnlige hopp frem og tilbake i tid driver Elizabeth historien fremover gjennom en rekke spørsmål. Destinys stemme forteller om sine opplevelser. Fortellermåten gir et personlig preg på hendelsene der intervjuet i bunn og grunn har liten hensikt, men åpner opp for pauser og mindre frempek.
Etter å ha født en datter tar Destiny en pause fra stripperlivet, og i mellomtiden går verden, byen, og ikke minst klubbens Wall Street-menn gjennom finanskrisen i 2008. Når Destiny til slutt gjør comeback er klubben overhodet ikke det lukrative markedet den en gang var. Et nytt møte med Ramona setter i gang nok et samarbeid, denne ganger mer enn bare seksuell forførelse. En hevnlyst overfor Wall Street gir kvinnene det moralske grunnlaget de trenger for å sette til verks en langt mer ondsinnet plan; her er det mer enn de tidligere glansdagenes lureri og falske kjærlighet. Med Mercedes (Keke Palmer) og Annabelle (Lili Reinhart) med på laget begynner de en systematisk og høyst uetisk svindel av Wall Streets forretningsmenn og tidligere kunder.
Hustlers har likheter med flere sjangere og filmer. Strukturen minner om The Wolf of Wall Street (Scorsese, 2013), samtidig som den fungerer som en motsetning til samme film. Her er det er isteden Wall Street-ulvenes kvinnelige objekter som er sentrum for grådigheten og det meget tvilsomme suksessjaget, rettferdiggjort, i deres tanker, av velferden og uærligheten som følger finansverdens elite. Når filmen for alvor setter i gang kvinnenes planer er kriminalfilmestetikken i høygir, noe a la Soderberghs Ocean’s serie. Montasjer og musikk gjør nettene korte mens pengebunkene stadig dobles.
Kvinnenes nære vennskap (som dessverre aldri helt klarer å fremstå så reelt som Scafaria vil ha det til) og kriminelt baserte lykke er et eneste langt jubelrop. Selv om filmen ikke er ute etter å legitimere denne “hustlingen” bader den likevel i glansbilder av overdådighet og moralsk fordervet samhold uten noen tegn på distansert kritikk. Det oppleves som en slags mimring tilbake til alt det gode i det bortglemte onde. Konsekvenser og etikk har forbausende lite spillerom. Jubel og hevnvilje tar førersetet.
Rent underholdningsmessig leverer filmen egentlig som forventet. Planlegging og “hustling” raser av gårde i takt med musikken og de glitrende, utspekulerte kvinnene byr på nok av ville historier til å tilfredsstille krav om en engasjerende fortelling. Det er glitter, gull og litt tårer om hverandre i en film som er mer ute etter å appellere til sansene enn å si noe tankevekkende om situasjonene som utspiller seg. Kjernen av kritikk mot samfunn og økonomisk makt må i høyeste grad vike for girl-power orientert underholdning og en regissør som storkoser seg (kanskje litt for mye) i en verden av urett. Heldigvis gjøres dette godt nok til at man kan lene seg tilbake og nyte showet, bare ikke forvent å bli sittende igjen med noe mer enn opplevelsen.
Hustlers – regissert av Lorene Scafaria; skrevet av Lorene Scafaria og Jessica Pressler (artikkel); med Constance Wu, Jennifer Lopez, Julia Stiles, Keke Palmer og Lili Reinhart. Spilletid: 1t 50m. Land: USA. Premiere: 25.10.19. Aldersgrense: 12 år.
