[usr 1]
Harley Quinn (Margot Robbie) har avsluttet sitt forhold med sin kjæreste og “partner in crime”, Joker. Hun står nå på egne bein, men må først få overbevist allmennheten om at forholdet faktisk er slutt. I et eksplosivt seiersbrøl gir hun tydelig signal om sin sivile status samtidig som hun åpner døren for den typen forfølgelse som ikke var mulig under hennes tidligere immunitet med Joker. Både politi, først og fremst detektiv Renee Montoya (Rosie Perez), og kriminelle opptar jakten. I spissen for det hele står Gothams nye mafiaoverhode Roman Sionis (Ewan McGregor) som også har en plan om å stjele en diamant, noe som vil gi han total makt over byen.
I rammeverket av Harleys egne ikke-kronologiske gjenfortelling hopper filmen videre gjennom introduksjoner av mennesker og steder. Sangerinnen Dinah Lance (Jurnee Smollett-Bell), kanskje bedre kjent som Black Canary, jobber på Romans nattklubb men misliker sterkt den kvalmende personligheten hans. En ung lommetyv ved navn Cassandra Cain (Ella Jay Basco) dukker etterhvert opp ettersom det blir klart at hun har stjelt til seg mer enn hun var klar for å håndtere på egenhånd. Hele veien jobber den mystiske “Crossbow Killer” (Mary Elizabeth Winstead) i skyggene og begår en rekke kaldblodige drap. De fem kvinnene blir sakte, men sikkert, dratt nærmere hverandre i kaoset av hevndrap og diamantjakt.
Som forventet er narrativet pakket inn i både action og humor, men ingen av delene oppfyller de håpefulle ønskene om en underholdende filmopplevelse. Smilende og lattermild slår og skyter Harley seg gjennom rekken av irrelevante konfrontasjoner mens vittige innspill (i det minste forsøk på dette) sniker seg inn fra alle kanter. Det trengs ikke noen langvarig eksponering for denne typen idéfattig voldsfarse før man innser at det hele er et nytteløst prosjekt, et tafatt og grenseløst kjedelig møtepunkt mellom frigjøringstematikk, “humor” og forferdelige karakterer. Praksisen av å heie frem én usympatisk voldskriminell i kamp mot en annen står trygt plantet i kategorien tom underholdning.
Det er kun filmens feministiske kjerneidé, fremhevet allerede i filmens forlengede tittel, som fortjener noen som helst form for respekt. Desverre er utførelsen og innpakningen så svak og mangelfull at ethvert snev av meningsfull diskurs drukner i et hav av forglemmelig tull. Man kan nesten fristes til å tro at hele frigjøringstematikken ble inkludert kun fordi noen mente det var lurt, ikke fordi noen hadde et reelt ønske om å si noe.
Birds of Prey oppleves som sin egen reklame, et evig jag etter det neste imponerende eller hysterisk morsomme øyeblikket. Den finner ingen av delene. Hverken sjarmerende eller engasjerende, men pinlig kommersiell, det er egentlig ikke mer å si.
Birds of Prey (And the Fantabulous Emancipation of one Harley Quinn) - Regissert av Cathy Yan; Skrevet av Christina Hodson; med Margot Robbie, Mary Elizabeth Winstead, Ewan McGregor, Jurnee Smollett-Bell, Rosie Perez, Chris Messina og Ella Jay Basco. Spilletid: 1t 49m. Land: USA. Premiere 07.02.20. Aldersgrense: 15 år.
