[usr 3.0]
Sosiale forskjeller, diskriminering og maktmisbruk er ikke ny kost for kinolerretet, men det betyr ikke at mulighetene for gode filmfortellinger er uppbrukt. Ladj Lys De Elendige tar i bruk Victor Hugos klassiske romantittel i en fremstilling av dagens Montfermeil, en av Paris’ forsteder og en sentralt distrikt i Hugos roman. Politikonforntasjoner og sosial elendighet i moderne Frankrike er tidligere blitt fremstilt i blant annet Mathieu Kassovitz’ Hatet fra 1995, men til forskjell fra denne har Ladj Ly valgt å sentrere sin film rundt selve politiet. Det er i og for seg en spennende vinkling, men byr det egentlig på noe virkelig nytt?
Politibetjent Stéphane Ruiz (Damien Bonnard) har nettopp flyttet inn fra landet og starter første dag på jobb i nytt distrikt. Sammen med Chris (Alexis Manenti) og Gwada (Djebril Zonga), to erfarne politifolk i kriminalenheten, starter han jobben i et helt ukjent miljø. Befolkningen består i stor grad av muslimer og sigøynere, og gatene er preget av kriminalitet og uro. Ruiz’ første dag blir raskt intens etter et møte mellom to grupperinger hvor en gjeng sigøynere anklager ordføreren (Steve Tientcheu) og hans bekjente for å ha stjålet en løveunge fra sirkuset deres. De tre politibetjentene begynner å lete etter både løven og personen som har tatt den.
Ladj Ly forsøker å tegne er bredt portrett av en lokalsamfunn som systematisk blir undertrykket og trakassert av en selvhøytidelig politistyrke. Nyansatte Ruiz blir et slags moralt anker i all urettferdigheten til tross for at heller ikke han er noe prakteksempel på riktig adferd. Selv om filmen uten tvil en kritisk til politiet så er også noe av poenget å skildre vanskeligheten av å opptre korrekt i et miljø som er så gjennomsyret av gjengmentalitet og rutinemessig mishandling. Kassovitz’ filmtittel fra 1995 er like gjeldende her.
Likevel er det vanskelig å la seg rive med i sympati, mye på grunn av tiden, og i noen tilfeller forståelsen, som er viet politibetjentenes og lokalmiljøets ugjerninger. I filmer med så stor mangel på virkelig gode karakterer blir det helhetlige blikket desto viktigere, og Ly klarer aldri å danne noe virkelig godt portrett. Filmen unngår likevel noen favorisering og ender heller ikke med noen påtrengende moralsk pekefinger. De Elendige er en relativt nøktern fortelling om urett, men det mangler dydbe både i rollefigurene og i miljøskildringene og får derfor heller aldri den slående effekten den burde hatt. Elendighet skildret gjennom elendigheten selv fører bare med seg en naturlig, og dermed lite betydningsfull, medlidenhet for en situasjon vi umiddelbart forstår at er trist.
Les Misérables er ingen banebrytende skildring av sosial uro, men det er en film som gir en frisk vinkling på en velutforsket og tidløs problematikk. Den mangler skikkelig dybde, men gjør opp for det med en følelse av virkelig ubehag i flere spennende scener.
De elendige – Regissert av Ladj Ly; Skrevet av Ladj Ly, Giordano Gederlini og Alexis Manenti; med Damien Bonnard, Alexis Manenti, Djebril Zonga, Issa Perica, Al-Hassan Ly og Steve Tientcheu. Spilletid: 1t 44m. Land: Frankrike. Premiere 28.02.20. Aldersgrense: 12 år.
