I den syvende installasjonen av vår «jorda rundt på 80 filmer»-spalte går turen Italia, et land med en rik og fyldig filmkultur der klassikere og drevne filmkunstnere ikke er vanskelige å komme over. Filmen som jeg har sett på er ikke den mest kjente av dem men det er ingen tvil om at Bernardo Bertoluccis ‘Il conformista’ som den heter på sitt morsmål innehar en slående kvalitet som etter alt å dømme kan måle seg med mer almen-kjente italienske klassikere.
Filmen er fra 1970 og skildrer på freudiansk vis fascistiske Marcello i et Mussolini-styrt Italia før krigen. Fascisten som filmen passende nok er oversatt til på norsk, er på en og samme tid et nyansert karakterstudiet og et nervepirrende spenningsdrama om en mann, hans ønske om normalitet og hans vaklende selvstendighet.
Marcello er åpent fascistisk og har akkurat giftet seg med Giulia, en kvinne som han anser å være passende fordi hun i hans øyne ikke er noe mer enn tilstrekkelig normal. Da paret er på deres bryllupsreise i Paris får Marcello i oppdrag av sine fascistiske overordnede om å drepe sin antifascistiske tidligere universitetsprofessor Quadri som også bor i byen. Giulia og Marcello treffer Quadri på besøk i hans hjem og utvikler e vennskap med han der Marcello også begynner å begjære Quadris antifascistiske kone som stadig prøver å overbevise Marcello om idiotien i hans ideologiske ståsted.
Sannheten som filmen viser oss er at Marcello ble dypt traumatisert av et overgrep han opplevde da han var barn. Gjennom tilbakeblikk får vi se hvordan Marcello endte opp med å ta livet av sin overgrepsmann uten å mene det. Opplevelsen har gjort Marcello forvirret over sin egne psykoseksualitet og letende etter noe dypere mening i livet, har fascismen fått grobunn i hans nokså skadde sinn. Som fascist har ikke bare Marcello fått opplevelsen av å være del av noe stort og viktig, overbevisningen har også hjulpet han å bli kvitt ansvarligheten han har følt på siden da.
Det som utspiller seg er et mesterlig brodert drama der hvert eneste bilde er søkkvåt med underkontekstuelle komposisjoner og der Marcello blir konfrontert med hans ansvarsfrie politiske oppfatning og dratt mellom sitt vennskap med professoren og ideologien han har basert mesteparten av livet sitt på.
The Conformist er en stilfull og visuelt råkul kommentar på “følg-leder” tankegangen som unge menn uten et underliggende mål i livet fant fristende og gjerne kunne bli utsatt for med fatale konsekvenser under fascistiske Italia. Samtidig reflekterer Bertolucci også verdig over den interne konfliktene som disse menneskene møtte da deres livsgrunnlag smuldret opp under fascismens fall. The Conformist er en film som uten tvil må ses av alle med en smule interesse for italiensk filmskaping
The Conformist (1970) - Regissert av Bernardo Bertolucci; med Jean-Louis Trintignant, Stefania Sandrelli, Enso Tarrascio og Dominique Sanda; Spilletid: 1t 53 min. Premiere: 1. Juli 1970
