[usr 3]
I Et glass til møter vi fire halvtriste og utslitte lærere med et alvorlig tilfelle av midtlivskrise. De bestemmer seg for å teste teorien om at mennesker er født med en halv promille for lite og derfor fungerer best med et glass eller to innabords. Det er en selvfølge at det blir kaotisk når basis for filmen er et forskningseksperiment basert på alkohol. Det sånn at Et glass til tidligere har blitt anmeldt av oss i Jump Cut tidligere denne måneden. Denne anmeldelsen er skrevet med et alternativt perspektiv på samme film, og jeg tror Et glass til krever et annet perspektiv.
Først av alt, så må det nevnes at Et glass til er en ekstremt godt laget og skrevet film. Den har et manus som flyter naturlig og historien holder deg limt til skjermen. Den er skutt i vakre danske omgivelser og alt ser til enhver tid relativt idyllisk ut. Jeg har heller ingenting å si på skuespillet. Det er rett og slett fantastisk godt. Det jeg vil nevne er derimot filmens komplette mangel på perspektiv.
Et glass til virker i overflaten som en komedie, og den er til tider morsom. Det som slo meg mest var hvor utrolig ubehagelig den er å se på. Og det er ikke bare fordi hele filmen hviler på en idé som uten tvil vil ende med katastrofe. Det sier seg selv at å være full på jobb hver dag ikke er lurt. Hele tiden har man en ulmende følelse av at livene deres vil falle i grus etter hver eneste slurk. Nei, det som slår meg aller hardest er aller er tanken om hvor fantastisk ensidig hele situasjonen er; det er helt tydelig en film skrevet av menn for menn. Det er bare en film, og det er kanskje smålig å henge seg opp i sånt? Nei, jeg tror det er på sin plass. Et glass til er altså en film om fire voksne menn i en maktposisjon som drikker seg fulle på jobb og så drar hjem til sine endimensjonale koner som bare passer babyer og klager. Det er direkte svakt fra en film som har så mye potensiale.
Nå visste jeg allerede at Et glass til er skrevet og regissert av menn, men jeg hadde nok ikke trengt å søke det opp for å forstå det. Det sier seg egentlig selv. Et glass til er kanskje en god mulighet til å forstå de fundamentale forskjellene i oppfatningen av fulle menn. Er du mann er ikke andre menn spesielt truende, men i ordene til Éowyn fra Ringenes Herre: “I am no man”. Hun er forøvrig en flerdimensjonal kvinnelig karakter i motsetning til de i Et glass til. Karakterene i filmen er ofte skumlere enn de er morsomme. De oppfører seg som de på byen som står litt for nærme deg og ikke går når du sier “La meg være”.
Til syvende og sist, så er Et glass til en god film. Den har en slags sjarm innimellom og er godt laget. Jeg tror likevel at å se den med et visst snev av skepsis er å foretrekke.
Et glass til – Regi av Thomas Vinterberg, manus av Thomas Vinterberg og Tobias Lindholm; med Mads Mikkelsen, Thomas Bo Larsen, Lars Ranthe og Magnus Millang. Spilletid: 1t 55m. Land: Danmark. Går på Biff, Norgespremiere: 23.10.2020
