Vårt ellevte stopp på turen vår rundt Jorden tar oss en liten tur «down under», til Australias lillebror, New Zealand. Peter Jackson er nok for folk flest kjent for den storslagne, Oscarvinnende og kritikerroste Ringenes Herre-trilogien og dens CGI-infiserte oppfølger-trilogi, Hobbiten filmene. Filmene, spesielt de første tre, er blant mange sine absolutte favoritter. Dermed tenkte jeg at det ville være interessant å belyse en av Jacksons tidligere filmer, som bærer omtrent null likhet i det hele tatt til filmene han er mest kjent for.
Braindead er langt ifra en storslagen og fantastisk fortelling om «good vs evil» på samme måte som Ringenes Herre er. I stedet er det en absurd liten zombie-komedie med noe av den mest oppfinnsomme bruken av blod og gørr jeg noensinne har sett. Braindead er proppfull med zombier og folk som blir myrdet på grotesk vis. Vi snakker tross alt om filmen som er kjent for å være den blodigste noensinne, så det er ikke akkurat overraskende. Det som er overraskende, er hvordan denne endeløse voldeligheten er så original og morsom som den er. Det er ikke ofte man ser en prest kledd i morgenkåpe banke løs på zombier og skrike «I kick ass for the Lord!».
Slik gjennomgående mørk og absurd humor driver filmen videre, og med den enormt gode bruken av sminke, proteser, miniatyrer, dukker og skjulte klipp er det ingenting annet jeg kan kalle Braindead enn et ‘campy’ og blodig mesterverk. De forskjellige måtene Jackson tar livet av og lemlester karakterene sine på er noe av det sjukeste jeg noensinne har sett på film, og er noe man rett og slett bare må se med egne øyne. Det er absurd, ekkelt, imponerende og sinnsykt morsomt.
Braindead er nok ikke en film for alle, men om du vil ha en film å se med gjengen en oktober-kveld med et par øl innabords fins det antageligvis ikke en bedre film der ute.
Braindead (1992) - Regi: Peter Jackson; med Timothy Balme, Diana Penalver, Elizabeth Moody og Ian Watkin - WingNut Films, Avalon Studios Limited, The New Zealand Film Commission - 1t 44 min
