Karsten og Petra på vinterferie – Regi: Arne Lindtner Næss – Cinenord Spillefilm – 1 t. 20 min.
Etter å ha sett Karsten og Petra blir bestevenner i fjor, kalte jeg den et magisk eventyr, og gledet meg til oppfølgeren. Vel, nå har jeg sett oppfølgeren. Jeg er ikke det minste skuffet.
Det nærmer seg vinterferie. Etter planen skal Karsten og familien til Syden, men så må moren jobbe. Heldigvis vet Petra råd – Karsten og storesøster Siri kan bli med på hytta til morfar. Historien er ikke veldig komplisert, med andre ord, men det skal den jo heller ikke være i en film ment for en så ung aldersgruppe. Som forgjengeren er også denne filmen forholdsvis oppdelt og episodisk. Denne føles dog enda mer sammenhengende, og den overbærende historien er lettere å se.
Selv om dette på alle måter er en barnefilm, er det fint å se at den ikke bare er fargerik og søt. Karstens foreldre krangler nemlig en del, og i barnehagen lærer Karsten om dette merkelige fenomenet kalt skilsmisse. Selv om han gleder seg til hyttetur, reiser han med en klump i magen. Tenk om foreldrene flytter fra hverandre mens han er borte? Filmen tar for seg dette på en ryddig og ordentlig måte, og behandler det uten at det oppleves som at skilsmisse er det verste som kan skje. I tillegg oppstår det selvfølgelig komplikasjoner på selve hytteturen, og særlig sjalusi er et sterkt tema.
Regissør Næss har igjen gjort en strålende jobb med hovedrolleinnehaverne. Både Nora Amundsen og Elias Søvold-Simonsen er like sjarmerende som i den første filmen, og fungerer strålende både sammen med hverandre og alene. De voksne spiller igjen stort nok, uten at det blir overdramatisk. Selv om Karsten og Petras univers fortsatt er magisk, er de animerte bidragene tonet noe ned denne gangen. Løveungen og Frøken Kanin er selvfølgelig fortsatt spill levende, og det er det viktigste.
Karsten og Petra på vinterferie er en perfekt oppfølger, og jeg har fortsatt klokketro på denne nydelige barnefilmserien. Ny oppfølger er på vei – og da skal det feires jul!
