Tove Jansson er for mange et kjent navn. Som skaperen av Mummitrollet og alle hans interessante venner har hun uten tvil vært stor del av manges barndom. Likevel er det kanskje ikke alle som vet stort mer om Tove, verken om henne som person eller kunstner. Filmen Tove gir et innblikk i hennes formative år som kunstner, mellom 1945 til slutten av 50-tallet, samtidig som vi får et intimt innblikk i hvordan det var å være en selvstendig kvinne på midten av 1900-tallet.
Det er uten tvil mye talentfulle personer bak produksjonen av Tove. Regissør Zaida Bergroth har sammen med produksjonsdesigner Catharina Nyqvist Ehrnrooth skapt en versjon av 1940-50-talls Finland, Toves leilighet og atelier, som både føles og ser autentisk ut, uten at det noen gang føles «gammelt», som enkelte periodestykker ender opp med å gjøre. Kinematograf Linda Wassberg har også, gjennom hennes fantastiske bilder, skapt en slags eventyrlig og overnaturlig stemning til det hele, som om man ser på en folkefortelling, uten at filmen ender opp med å virke falsk. Men det er Alma Pöysti sin opptreden som Tove Jansson som stjeler showet.
Ikke nok med at hun ligner overraskende mye på Tove, men Pöysti har virkelig klart å fange noe spesielt i hennes opptreden. Alt fra Toves selvsikkerhet og eventyrlystne oppførsel, til hennes mer sorgfulle og til tider tragiske kjærlighetsliv. Måten Tove er portrettert på gjorde så jeg følte jeg ble bedre kjent med henne som en virkelig person, framfor en fiksjonell dame på et kinolerret. Dette er i all hovedsak takket være Alma Pöystis fremragende opptreden. Det er også noe uimotståelig sjarmerende med å se hun danse seg fri for bekymringer.
Tove gir deg ikke bare muligheten til å bli bedre kjent med Tove Jansson som person og kunstner, men også personene i livet hennes som ble inspirasjoner for mange av hennes ikoniske karakterer. Moren hennes for eksempel, var like omsorgsfull og praktisk anlagt som Mummimamma, Tufsla og Vifsla er som små karikaturer på Tove selv og hennes langvarige elsker og venninne Vivica Bandler, og alles favoritt, Snusmumrikken er lett basert på den ene mannen i Toves liv, filosofen Atos Wirtanen. I tillegg møter vi (en smule for kort) Tuulikki Pietilä, Toves endelige livspartner, som av dem alle ligner mest på karakteren hun ble inspirasjon for, nemlig Too-Tikki.
Tove handler heldigvis ikke bare om hvordan Mummi-karakteren ble til. Filmen heter jo tross alt Tove, og det er nettopp hennes liv den fokuserer på. Hvordan hun strevde lenge med å bli anerkjent som en reel kunstner og ikke bare en karikaturartist, hennes anstrengte forhold til faren sin, oppdagelsen av sin seksuelle legning og all kjærlighetssorgen som fulgte med. Selvfølgelig får vi også se hvor enorm suksess Mummibøkene ble, og hvordan de endret livet hennes fullstendig, men de er ikke filmens hovedfokus. Tove er med andre ord ikke bare for dem som har lest Mummibøkene eller sett den ikoniske serien, selv om de selvfølgelig vil finne et par ekstra gullkorn å kose seg med her og der.
Tove er en inspirerende fortelling om en selvsikker kvinne med bein i nesa som mot alle odds og gjennom hardt arbeid skapte en global suksess. En fortelling om en lesbisk dame som fant kjærligheten til tross for det konservative samfunnet hun levde i, og bør etter min mening bli sett av alle og enhver, om man har et forhold til Mummitrollet eller ikke.
Tove – Regi av Zaida Bergroth, manus av Eeva Putro; med Alma Pöysti, Krista Kosonen, Shanti Roney og Joanna Haartti. Spilletid: 1t 40min. Aldersgrense: Tillat for alle. Land: Sverige/Finland. Norgespremiere: 16.04.2021
