Meg eier ingen – Regi: Kjell-Åke Andersson – Film i Väst / Filmlance International AB / FilmPool Nord – 1 t. 49 min.
Meg eier ingen er basert på boken ved samme navn, skrevet av svenske Åsa Linderborg. Den kom ut i 2007, og er en selvbiografisk barndomsskildring. Hovedpersonen heter Lisa, og vi følger henne fra moren forlater familien. Det skjer mens Lisa er veldig ung, og vi får se hvordan de neste årene blir. Moren tar ikke med seg Lisa, men lar henne være igjen hos den alkoholiserte faren. Det blir naturlig nok ikke bare fryd og gammen…
De tre som deler på rollen som Lisa (Ping Wallén, Saga Samuelsson og Ida Engvoll) er alle flinke, men det er uten tvil Mikael Persbrandt som står for den beste prestasjonen. Han spiller Lisas alkoholiserte far, og er rett og slett strålende. Det var ikke ufortjent at han vant Guldbaggen (Sveriges svar på Amanda-prisen) for bare noen dager siden. Han er like overbevisende som sørpe full, som når han skrur opp sjarmen, eller er angrende synder. Det er viktig at han fungerer i rollen, da han tar opp så mye rom i historien. Saga Samuelsson fortjener også skryt. Hun er den som spiller Lisa lengst, og får også mest å spille på. I tillegg dukker Linn Skåber opp i en birolle, og det er en positiv overraskelse. Kanskje norske regissører klarer å utnytte Skåber like godt som noe annet enn komiker.
Selv om skuespillet er bra, så kjennes ikke historien veldig original. Ung jente som må ta seg av uansvarlig forelder har blitt gjort en gang eller to før, både bedre og dårligere enn her. Fordi filmen tar for seg et såpass stort tidsrom, går det noen ganger litt treigt. Handlingen ruller og går uten de store overraskelsene, og noen scener kjennes litt langdryge. Filmen er på sitt beste når den river litt i hjertet, og det gjør den opptil flere ganger. Det er lett å sympatisere med Lisa, og det er flere scener der det skal mye blunking til for å hindre tårene i å trille.
Meg eier ingen er vond og vakker. Den treffer akkurat der den sikter, og strålende skuespill løfter den flere hakk. Ikke nødvendigvis original, men like fullt viktig.
