Meny Lukk

“Generasjon Utøya” – Uærlig valgkampsmateriale


Filmer som er basert på tragiske hendelser har alltid vært et sårt tema. At man skal lage underholdning ut av tragedier hvor folk mistet livene sine har ofte blitt møtt med ganske mye skepsis. Det skjedde i 1993 da Steven Spielberg kom ut med hans fiksjonsfilm om Holocaust, Scindlers Liste, og vi opplevde den samme skepsisen her i Norge i 2018, da det kom to spillefilmer basert på 22. juli samme år. Generasjon Utøya er mindre kontroversiell i sin behandling av temaet, da fokuset ikke er på selve hendelsen, men heller noen utvalgte blant dem som overlevde tragedien. Generasjon Utøya er også en dokumentar, som sjeldent blir møtt med like mye skepsis som fiksjonsfilmer, når det er snakk om filmer som tar for seg virkelige tragedier. I filmen følger vi fire kvinner som overlevde massakren på Utøya. Ina Libak og Kamzy Gunaratnam er de filmen fokuserer mest på, mens Line Hoem og Renate Tårnes også er med i litt mindre roller.

Både Ina Libak og Kamzy Gunaratnam ble begge veldig politisk engasjerte etter 22. juli. Ina Libak var i perioden 2018-2020 leder i AUF, og Kamzy Gunaratnam har vært varaordfører i Oslo for Arbeiderpartiet siden 2015. Det er disse filmen fokuserer absolutt mest på, spesielt deres hverdag som politikere. Line Hoem derimot, som vi følger i hennes timer hos psykolog for behandling av hennes vedvarende PTSD, får betraktelig mindre skjermtid, og Renate Tårnes er så vidt med i filmens anslag, hvor hun forteller om hvordan hun mistet kjæresten sin under angrepet på Utøya. Dette er mitt største problem med Generasjon Utøya.

Filmen føles ikke alltid helt uproblematisk i sin behandling av temaet den tar for seg. Generasjon Utøya handler som sagt om fire personer som overlevde det som skjedde på Utøya, men med måten den velger å fokusere mye mer på de to som endte opp som profilerte politikere, og ikke de to som ikke ble det føles noe problematisk. På sitt mildeste oppleves det som noe uærlig mot Line Hoem og Renate Tårnes, men på det verste er det nesten som om filmen utnytter Utøya tragedien til å lage en «rekruteringsvideo» for AUF. Ikke misforstå meg, jeg er fullt klar over at å lage en dokumentar om en tragedie som var politisk basert, uten at filmen også ender opp noe politisk, er en utfordring, og ikke alle vil være enige i at det faktisk er et problem. Det føles likevel ikke helt ærlig av filmskaperne å inkludere både Renate Tårnes og Line Hoem når deres «roller» i filmen blir omtrent kun dramaturgiske hjelpemidler. De er der på en måte kun slik at vi som publikum skal minnes på å ha sympati for, og heie på Ina og Kamzy, som også overlevde. Det faktum at jeg etter et kjapt Google-søk oppdaget at Line Hoem også er politiker, noe jeg ikke visste etter å ha sett filmen, sier noe om måten hennes fortelling er fremstilt.

Om filmen hadde fokusert like mye på Line Hoems politiske karriere, eller kun fokusert på de personlige livene til filmens aktører, istedenfor å dra inn deres politiske jobber, ville dette problemet kanskje ikke vært der, men det er noe med ubalansen i det hele slik filmen er nå som gjør at den, som tidligere nevnt, føles som om den prøver å rekruttere folk til AUF istedenfor å gjøre en ærlig fremstilling av hvordan de som overlevde Utøya har det nå. Det hjelper heller ikke at et annet dramaturgisk hjelpemiddel filmen bruker er at den tar for seg hvordan Arbeiderpartiet gradvis har blitt et mye mindre parti enn det en gang var, for så å ende filmen med et slags håpefullt syn på å en dag få dem inn i regjering igjen.

Jeg ville nok ikke anbefalt Generasjon Utøya for hvem som helst. Den er som sagt veldig håpefull for fremtiden, og er på sett og vis inspirerende i hvordan den viser personer som har overlevd en tragedie og kommet sterkere ut av det. Men siden den ikke klarer å unngå å føles veldig politisk ladet vil den nok for mange oppfattes slik jeg har, som en noe utnyttende valgkampsvideo med altfor lang spilletid.

Generasjon Utøya – Regi av Aslaug Holm og Sigve Endresen; med Ina Libak, Kamzy Gunaratnam, Line Hoem og Renate Tårnes. Spilletid: 1t 40 min. Aldersgrense: 9 år. Land: Norge. Norgespremiere: 30.04.2021

Relaterte innlegg