Da den håpefulle tegneserieskaperen Rakel (Kristine Kujath Torp) etter en «one night stand» finner ut at hun er blitt gravid, bestemmer hun seg rimelig kjapt for at å være mamma ikke er helt for henne og hun vil ta abort. Da det derimot viser seg at hun allerede er 6 måneder på vei, blir hele situasjonen plutselig en smule mer komplisert. Livet hennes er snudd på hodet og hun har ingen peiling på hva hun skal gjøre. Det hjelper da heller ikke stort at tegningene hennes kommer til live for å fortelle henne om hvor forferdelig person hun er.
Om jeg måtte beskrevet Ninjababy med kun ett ord måtte det uten tvil ha vært sjarmerende. Jeg har rett og slett aldri før sett en film som i løpet av bare den første halvtimen har fått meg til å falle totalt pladask for alle karakterene, på samme måte som Ninjababy gjorde. Mye av dette er takket være Kristine Kujath Thorp som Rakel, den morsomste og mest karismatiske hovedkarakteren jeg har sett på lang tid, men også Yngvild Sve Flikke sin merkbart gode regi og interessante stil er grunnen til at denne filmen er så himla sjarmerende.
Flikke har tydelig og stilig preg på regien, gjennom valget av å blande live-action med animerte elementer. Rakel er en karakter som ønsker å bli tegneserieskaper, og i løpet av filmen får vi se hennes tanker og følelser visualisert gjennom tegningene hennes som hopper ut av arket og blir del av verden rundt henne. En av tegningene hennes som kommer til livet er selveste Ninjababy selv, spilt på humoristisk vis av Herman Tømmeraas. Denne blandingen av live-action og animasjon, spesielt i form av Rakels samtaler og krangler med Ninjababy, er der mange av filmens høydepunkter er å finne.
I tillegg til bra regi og kule stilvalg så er kjemien mellom alle skuespillerne helt vanvittig god. Dette gjør så Ninjababy, selv med blanding av animasjon og virkelighet, til å føles veldig ekte. Karakterene føles som virkelige personer du fint kunne møtt på gaten, noe som, etter min erfaring, er sjeldent å se på norsk film. Spesielt kjemien mellom Rakel og Mos, spilt helt fantastisk av Nader Khademi, er såpass sjarmerende å se på at når enn de delte skjermen sammen satt jeg og så på med et enormt og idiotisk glis om ansiktet.
Arthur Berning som «Pikkjesus» må også nevnes for hans desidert morsomste rolle noensinne. Hans febrilske opptreden som en ung mann som altfor tidlig ender opp med midtlivskrise ga meg fullstendig latterkrampe flere ganger.
Ninjababy er den typen film som sjarmerer deg i senk, og fyller deg med såpass mye godfølelse i kroppen at det første du vil gjøre idet du forlater kinosalen er å snu 180 grader for å se den en gang til. Jeg var heldig og fikk med meg en førpremiere av filmen allerede i februar, og det har omtrent vært umulig for meg å slutte å tenke på denne filmen siden. Allerede da klarte jeg nesten ikke vente med å se den om igjen, og nå klarer jeg nesten ikke vente med å se hva enn Yngvild Sve Flikke og Kristine Kuhjath Torp gjør videre i deres forhåpentligvis lange karrierer. Dette er en garantert publikumsfavoritt, og det er virkelig ingen grunner til å ikke se den.
Ninjababy– Regi av Yngvild Sve Flikke, skrevet av Johan Fasting, Yngvild Sve Flikke og Inga Sætre; med Kristine Kujath Thorp, Nader Khademi, Arthur Berning og Herman Tømmeraas. Spilletid: 1t 43 min. Aldersgrense: 12 år. Land: Norge. Norgespremiere: 21.05.2021
