Meny Lukk

“Eternals” – Filmen som aldri tok slutt


Dette er litt flaut, men før Eternals hadde jeg aldri sett en eneste Marvel film (bortsett fra Ant-Man, men det snakker vi ikke om). Med Eternals som min første introduksjon, sitter jeg igjen med litt blanda følelser. Jeg var helt ærlig litt bekymret for at filmen skulle inneholde masse internreferanser og stikk til andre filmer og figurer i Marveluniverset. Eternals er en del av overgangen til en ny fase med filmer etter Avengersfilmene, og trolig av den grunn overraskende enkel å følge med på for en som ikke har peiling på Marvel.

Eternals (De Evige) er navnet på en udødelig rase som har levd i hemmelighet på jorden i 7000 år for å beskytte menneskeheten fra deres onde motpart, kjent som Deviants (Avvikere). Mange tusen år etter at De evige utryddet de siste av Avvikerne på et oppdrag, sendt av den himmelske guden Arishem, må de igjen samles for å bekjempe nye farer. På denne ferden oppdager de den egentlige sannheten om deres oppdrag på jorden, samtidig som de graver opp i tidligere personlige konflikter, mange tusen år etter at de skilte lag.

Med navn som Kumail Nanjiani, Barry Keoghan, Salma Hayek og Angelina Jolie viser Marvel til et overraskende mangfold for en superheltfilm, med både en homofil og en døv karakter, i tillegg til en stor variasjon av etnisiteter. Faktisk er rollebesetningen så mangfoldig at jeg føler de bare slang masse kjente navn i en bingorulle og sa seg fornøyd med trekningen. Bare å se post-credit scena! Til tross for en subjektivt svært tilfeldig sammensetning av skuespillere, så leverer de en helhetlig god skuespillprestasjon. I hvert fall, så godt som det lar seg gjøre til manusets manglende evne til å la oss forstå eller føle med karakterene.

Filmen hopper hyppig frem og tilbake både imellom tid og kulturer, som egentlig i seg selv var lett å henge med på, men filmsettene er så slapt satt sammen at de ikke overbeviste meg om at handlingen fant sted i noen som helst annen tidsepoke enn dagens. Ellers var kinematografien solid og til tider ganske trollbindende, til et punkt hvor jeg følte at den egentlig ikke hørte hjemme i en superhelt film. Noe som i hvert fall ikke hører hjemme i en superheltfilm er tempoet på denne filmen. Fy søren, så utrolig lang den var. På forhånd hadde jeg ikke særlig mange forventninger til en Marvelfilm annet enn mye action og et høyt tempo, og det gjorde faktisk litt vondt å ta så feil. De to timene og 37 minuttene denne filmen varte føltes virkelig ut som to timer og 37 minutter, og en hel evighet lenger. Det virker litt for meg som at Chloé Zhao glemte om det var den tidligere Oscarvinnende filmen hennes Nomadland eller Eternals hun var i prosessen med å regissere.

Eternals sin utforming skuffet i forhold til det potensialet innholdet i filmen kunne hatt. I det du tror noe skal skje, så skjer det ingenting, og i det du tror filmen skal slutte, så fortsetter den å dra ut tiden med å kline til med ENDA en kort actionscene. Sånn fortsetter filmen hele veien gjennom, og selv etter rulleteksten var filmen fortsatt ikke ferdig! (Dette fikk jeg egentlig ikke med meg, for jeg hadde ikke peiling på at greia til Marvel var å ha viktig innhold i post-credits scener.) Du kan gjerne dra og se den, men ta med forsterkninger som en termos med kaffe og 4 koffeinpiller, ellers sovner du mellom de korte innslagene av noe spenning.

Eternals: Regi av Chloé Zhao. Med Ghemma Cahn, Richard Madden, Kumail Nanjiani, Lia McHugh, Brian Tyree Henry, Lauren Ridloff, Barry Keoghan, Don Lee, Salma Hayek og Angelina Jolie. 2021, 2 timer og 37 minutter. Premiere 03.11.21.

Relaterte innlegg