Repentance (1984) Regi: Tengiz Abuladze – Quartuli Telepilmi / Sovexportfilm – 2 t. 33 min.
Selv om Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov i sin berømte tale fra 1956 kom med en sterk kritikk mot Josef Stalins terrorregime, skulle det ta lang tid før en film direkte kritisk mot dette regime ble laget. Visst ble Stalins levninger begravet inni et avsidesliggende sted, Kremlens, istedenfor side om side ved Lenins glassmonter hvor Stalin opprinnelig skulle ligge til hvile. Stalin ble ikke lenger sett på som en av revolusjonens bakmenn. I Stalins hjemland Georgia, over tretti år etter Stalins død, lagde Tengiz Abuladze filmen Repentance som er en åpenlyst allegorisk film om Stalins regime. Filmen ble først forbudt i da den ble ferdig 1984, men etter innføringen av Glasnost og Perestrojka hadde filmen endelig premiere i Cannes i 1987.
Filmen finner sted i en georgisk landsby. Borgemesteren gjennom mange år, Varlam Aravidze (som ser ut som en krysning mellom Hitler og Stalin) dør i en alder av 78 år. Hele landsbyen er sønderknust ved tapet av deres elskede leder. Noen dager etter begravelsen oppdager Varlams sønn Abel et skrekkelig syn i hagen sin. Noen har gravd opp liket av faren og knyttet det fast til et tre. Varlam må gravlegges nok en gang, men dagen etter er liket tilbake på samme sted. Etter den tredje gangen fakker innbyggerne endelig vandalen som var ansvarlig for disse oppgravningene. Det viser seg å være en kvinne som ikke ville at Varlam skulle få hvile i fred, på grunn av den forferdelige forbrytelsenhan hadde påført hennes familie.
Repentance er en film med mye vakker symbolikk. Blant annet avviker den fra den tradisjonelle sovjetiske filmen ved at denne filmen har en sterk religiøs billedbruk, blant annet søker Abel frelse i en kirke. Varlam har også valgt å bruke en eldgammel falleferdig kirke som et forskningssenter, ikke ulikt Sovjetledelsens politikk. Selve tittelen ”Repentance”, som betyr “anger”, er også religiøst ladet.
En annen bemerkelsesverdig ting ved denne filmen er at soldatene er kledd i middelalderrustning og dommerne i rettsallen er også kledd i middelalderstil. Det kan virke litt rart, men det skaper en vis tidløshet med hele historien, samt at den kan sammenligne stalinismen med et føydalt kongedømme. I filmen bryter noen av karakterene ut i sang, som oftest italiensk eller tysk opera. Alt dette gjør at filmen får et teatralsk operapreg for virkelig å skape den rette gudfryktige melodramaet.
I alt er dette en god allegorisk film om stalinismen, selv om man kunne egentlig forventet seg noe mer monstrøst og makabert med tanke på hvor mange millioner liv Stalin hadde på samvittigheten. Det er uansett en veldig kreativt gjennomtenkt allegori, som inkluderer andre kunstformer som opera og malerier på en praktfull måte.
