Med Paul Schrader på manus og regi, og Martin Scorsese som produsent for The Card Counter, hadde jeg høyt håp for denne filmen. Duoen har tidligere gitt oss filmer som Taxi Driver (1976) og Raging Bull (1980), og man skulle trodd at sjansene var gode for enda en ‘banger’. Etter å ha sett den innser jeg at det var litt optimistisk, ettersom jeg virkelig ikke kan utpeke et eneste spesielt øyeblikk eller sekvens. Filmen holdt seg jevnt og godt midt på treet, og det er vanskelig å påpeke nøyaktig hvorfor.
William Tell (Oscar Isaac) er en gambler og tidligere veteran som reiser rundt til kasinoer på kryss og tvers av USA. Strategien hans for å vinne er å telle kort, som han lærte seg den tiden han satt i fengsel, og gjør det suksessfullt ved å kun satse på småbeløp slik at han ikke blir tatt av kasinovaktene. Tell treffer på Cirk (Tye Sheridan), som en ung mann som planlegger hevn på en tidligere felles fiende, den pensjonerte obersten John Gordo (Willem Dafoe). Istedenfor å takke ja til å hjelpe til med å hevne seg på Gordo tar heller Tell med seg Cirk som reisevenn, imens han med hjelp av manageren La Linda (Tiffany Haddish) jobber mot verdensmesterskapet i poker. Underveis i turen uttrykker Cirk at han fortsatt er sugen på hevn, og dette bringer tilbake en mørk side hos Tell.
Hver eneste gang Tiffany Haddish leverte en replikk måtte jeg le, og det var ikke fordi hun var noe særlig morsom, men fordi det var så latterlig dårlig skuespill at jeg egentlig satt igjen sjokkert over at Schrader i det hele tatt gikk med på det. Oscar Isaac gjorde en helt grei prestasjon, som verken grep meg eller plaget meg. Kjemien mellom Haddish og Isaac er omtrent like lite tilstedeværende som motivasjonen min for eksamen (altså ikke noe sted å finne).
Den eneste skuespilleren i filmen som kunne kompensert for Haddish sine evner (eller manglende evner) er Willem Dafoe, og det er utrolig synd at hans karakter nesten ikke fikk noe skjermtid. Den eneste som faktisk lot meg forstå sin karakters motivasjon gjennom filmen var Tye Sheridan, men et eller annet sted på veien sviktet manuset han og vasket det ut.
Filmen har noen solide innslag av kreative kameraløsninger og fargebruk, i tillegg til et interessant lydspor som gjorde en god jobb med å skape en atmosfære. Lydmiksen her derimot er noen ganger helt ute å kjøre, og det er nærmest umulig å skylde på at det var et kunstnerisk valg. Dialogen druknet ofte i atmosfærelydene rundt, og gjennom filmen var det flere steder med mye ekko og brå overganger i lyden midt i en scene. Filmen skal ha for at den holdt seg uforutsigbar helt gjennom, men snubla igjen med en slutt som føltes like billig ut som det klassiske barneskoletrikset: «også våknet jeg til at alt bare var en drøm».
The Card Counter handler like lite om å telle kort som Taxi Driver handler om å kjøre taxi. Schrader holder seg til samme tematikken som han er kjent med og denne historien er ingenting nytt. Filmen har en tydeligere stil enn den har et tydelig innhold, og jeg vil si at vidvinkelskuddene den noen ganger tar en tur innom er nok grunn alene til å se filmen.
The Card Counter: Regi av Paul Schrader. Med Oscar Isaac, Tye Sheridan, Tiffany Haddish og Willem Dafoe. 2021, 1 timer og 51 minutter. Premiere 19.11.21.
