Guled og Nasra er på papiret en rørende historie, men dens åpenbare ubetydelighet gjør den til en opplevelse som ikke er verdt å huske
Guled og Nasra er en “slice of life” film fra Somalia, som følger Guled i hans søken på en bedre framtid for Nasra og sønnen deres. For flere år siden forlot paret landsbyen deres for å gifte seg, men nå må han returnere for å tjene penger for hans kreftsyke kone.
Det sterkeste aspektet til denne filmen er at den er fra øst-afrika. Dette åpner for at det norske publikum kan få oppleve en kultur som de sjeldent ser på det store lerretet. Veldig vakker filming av det Somaliske landskapet, og en naturalistisk tilnærming til livet i byene gir seerne en grei forestilling av kulturen.
Skuespillet er også sterkt, samtidig som historien er kort og kompakt. Denne filmen burde virke, men ender opp med å være helt uforglemmelig. Guled og Nasra er et prakteksemplar på “less than the sum of its parts”. Det er umulig å peke et eneste aspekt med filmen som var direkte dårlig, men likevel sitter man igjen med en følelse at man har opplevd null og niks.
Kanskje den eneste tingen som man kan definitivt peke på som svakt er konflikten i filmen. Seeren blir aldri virkelig kjent med hovedkarakteren, og vi sliter derfor med å relatere til strevet hans. I den første timen snakker han kun med kona, som er med i tre scener. Ellers er han stille mens han observerer medarbeidere gjøre skøyerstreker, eller bylivet i Somalia gå sin gang.
Guled og Nasra er et transportmiddel til en kultur så langt vekke fra Norge som mulig. Men dens lave konfliktnivå, og kjedelige karakterer gjør at den er like mye en film som reklamene på flyplassen.
"Guled og Nasra": regissert av Khadar Ayderus Ahmed . Med: Omar Abdi, Yasmin Warsame, Kadar Abdoul Aziz Ibrahim . Somalia/Finland. Spilletid 1t 22 min. 9 år. Premiere 19.11
