Winter’s Tale – Regi: Akiva Goldsman – Village Roadshow Pictures / Warner Bros. / Weed Road Pictures – 1 t. 58 min.
Regissør Akiva Goldsman har maktet å rekruttere overraskende mye talent i denne adaptasjonen av Mark Helprins roman ved samme navn. Dessverre er det ikke nok til å holde interessen min.
Colin Farrell spiller innbruddstyven Peter Lake i 1900-tallets New York. Han forelsker seg i Beverly, spilt av Jessica Brown Findlay, som bor i et av husene han bryter seg inn i. Uheldigvis viser det seg at hun har en overnaturlig variant av tuberkulose og bare har måneder igjen å leve. Heldigvis viser det seg at Peters medfødte mirakel (vi har alle et slikt et i filmuniverset) kan redde livet hennes. Uheldigvis (igjen) er dette noe de mørke kreftene i verden vil hindre til enhver pris.
Dette konseptet fungerer kanskje på papir, men når det skal bli overført til filmens verden får man problemer. Jeg kjøper ikke helt forholdet mellom Peter og Beverly. Det blir for søtt og klisjefylt for min del. Ikke kjøper jeg universet filmen foregår i heller. Det er for dårlig definert i starten, og når handlingen hopper 100 år frem i tid et stykke ut i filmen mister Goldsman litt grepet på fortellingen.
Kanskje er jeg bare ikke romantisk nok til å sette pris på filmen slik som den er nå. Selv skulle jeg ha ønsket at man kunne ha utforsket kampen mellom det gode og det onde litt mer. En klassisk historie det også, men Russell Crowes karakter, demonen Pearly Somes, var for meg den mest interessante. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg litt mer action fra den kanten.
Winter’s Tale er en klisjefylt, altfor søt, romantisk fantasifortelling som ikke greier å fange min interesse i særlig grad. Den hadde kanskje passet perfekt for en Valentines-date, men kommer dessverre en uke for sent til det også.
