Jackass er endelig tilbake etter 11 år. Gutta begynner å få grått hår og dårlig kropp, men stopper det dem? Absolutt ikke.
Johnny Knoxville og gjengen er tilbake til nye høyder. Filmen starter med kanskje tidenes åpningsscene, en åpningsscene som selv Steven Spielberg ville vært misunnelig på. Den setter standarden for filmen veldig høy og latteren kommer fra første sekund og holdes gjennom hele filmen. Jackass Forever er kanskje Jackass på sitt absolutt beste, selv om guttene bikker 50 års alderen så er de fleste av stuntene like sjuke som de var når den originale Jackass(2002) kom ut for 20 år siden. Det meste av det som blir gjort i filmen er original og nytt, men mange stunts blir også gjenbrukt fra tidligere filmer. Men selv disse stuntene er en glede å se igjen og føles ikke repetitivt i det hele tatt.
Dette er første “Jackass” filmen uten både Ryan Dunn og Bam Margera, borte for to veldig forskjellige grunner, men selv om de alltid har vært en del av Jackass, så følte man ikke så stort savn. Mye med hjelp av nytt blod i gjengen. Zach Holmes og Rachel Wolfson for eksempel, er fantastiske innskudd og passer energien til resten av gjengen perfekt uten å overskinne veteranene. Og Wolfson som er første jenta til å være et aktivt medlem av gjengen skaper historie.
Selvom alle guttene, og jenta får tid til å skinne med underholdende stunts og sketsjer, så er dette 100% Ehren McGhehey sin film. I tillegg til å få ballene sine banket opp 10+ ganger så har han kanskje det beste stuntet i filmen (om det kan kalles et stunt), som inneholder en bjørn. En sekvens som på en eller annen måte klarer å være like intens som åpningsscenen i Inglorious Basterds. Men, tilbake til balleslagene McGhehey tar i denne filmen. Uff, jeg som en mann fikk fysisk vondt av å se McGhehey holde på. Hele sekvensen hvor han skal teste kvaliteten på en susp er like smertefullt å se på som å faktisk bli slått i ballene selv. Samtidig, så er dette kanskje det morsomste med filmen. Latteren går og tårene renner.
McGhehey skal ikke ha all æren da, for alle andre fikk også kjørt seg godt. Steve-O med et forferdelig bie-stunt, uff. Chris Pontuis med noen fantastiske scener som innebærer det mannlige kjønnsorgan. Men den største her er jo Johnny Knoxville som er tilbake i okseringen. Han ender opp med hjernerystelse, brukket ribbein og andre skader. Jackass gjengen skal ha ære for det assa, de kaster seg ut i forferdelige ting for underholdningens del, og jeg skal ærlig si at jeg ikke er en sadist, men satan så gøy det er å se disse folk skade seg.
Jackass Forever er en glede å se. Gjengen er tilbake til masse mer tullball, og alt føles større enn noen gang tidligere. Det er blod, peniser, slanger, eksplosjoner, grisesæd og masse masse mer, liksom, hva mer trenger man i en film? Eneste kritikken filmen får av meg er at noen stunts ikke er like underholdende som resten, og noen er veldig korte så man får liksom ikke så mye ut av dem. Uansett, dette er Jackass på sitt beste, og man kan bare undre om de velger å komme tilbake igjen om 11 år. Mye eldre og gråere, men med enda sykere ideer, for det hadde virkelig ikke forundret meg, disse folka er ikke helt gode i hodet.
Jackass Forever: Regi av Jeff Tremaine. Medvirkende: Johnny Knoxville, Steve-O, Chris Pontius, Jason Acuña(Wee-Man), Ehren McGhehey, Preston Lacy, Dave England. Spilletid: 1 time og 36 minutter. Premiere: 04.02.2022
