Dallas Buyers Club – Regi: Jean-Marc Vallée – Truth Entertainment / Voltage Pictures – 1 t. 57 min.
Stedet er Dallas, Texas. Året er 1985. Ron Woodroof er elektriker og rodeo-cowboy. En dag havner han på sykehuset etter en ulykke, og en blodprøve avdekker at han har HIV. I jakten på medisiner blir Woodroof kjent med nye mennesker og miljøer, og han blir etter hvert en entreprenør i forholdsvis stor skala. Dallas Buyers Club er basert på den sanne historien om Ron Woodroof. Fransk-kanadiske Vallée har et variert regissørresymé, og er i år Oscar-nominert for første gang, for klippejobben på nettopp denne filmen.
Filmen har fått ytterligere fem nominasjoner, blant annet til skuespillerne Matthew McConaughey og Jared Leto. Det er i all hovedsak disse to som bærer filmen på sine skuldre. Begge to har fått mye oppmerksomhet for vekttapet de gjennomgikk i forbindelse med innspillingen, men begges prestasjon er så mye større enn kun en slankekur. Selvfølgelig er det fysiske utseende slående, men enda bedre er stemmebruken, gestikuleringen, bevegelsene, blikkene, ja, stort sett alt som gjøres er så gjennomført godt at det ikke er annet å si at begge to har fortjent sine Oscar-nominasjoner. Matthew McConaughey er plutselig blitt en av Hollywoods mest spennende skuespillere, og jeg håper han fortsetter i dette sporet i mange år til.
Resten av filmen er også svært god. Det visuelle uttrykket er spennende, med godt foto og fine farger. Både kostymer og sett er strålende, og med på å plassere historien tidsmessig. Klippingen er ofte interessant, men Vallée har valgt helsvart skjerm med hvite tall og bokstaver for å markere passeringen av tid, og det stykker opp både filmen og historien. Filmen kjennes allikevel ikke episodisk, men denne måten å klippe på gjør noe med flyten i historien. De drøye to timene farer allikevel forholdsvis fort av sted, mye takket være skuespillet og engasjementet man får i historien.
Dallas Buyers Club er en sterk historie, gjort sterkere både av sannhet og skuespill.
