I et arbeiderklassestrøk i Belfast møter vi den livlige niåringen Buddy. Han er en leken, men klok ung gutt som elsker fotball og lekebiler. Dessverre for Buddy er Nord-Irland og særlig Belfast i 1969 et sted hvor uenigheter har utvikla seg til tumulter og hvor lojalister stadig går til angrep på katolikker. Vi følger den lille solstråla gjennom hans øyne i det som i dag er sett på som noe av de mest trøblete tidene i Nord-Irlands historie.
De første minuttene blir vi introdusert til Belfast sine mange sider i noe som minner om en reklame for et irsk flyselskap. Derfor trodde jeg nesten at jeg satt i feil sal, men så kom det en glidende overgang til de flotte grånyansene jeg gledet meg til. Denne lyse svart-hvitt-bruken som kan minne om den i Roma fungerer godt i filmen, men gir den et uttrykk som kan være lite overbevisende. For den får et veldig rent utseende, til tross for miljøet og situasjonen historien befinner seg i. Grumsete svart-hvittfilmer er ikke noe nytt det, tenk bare på The Lighthouse, og for ikke å snakke om Hard to be a God. Hvorfor ikke Belfast fikk noe av samme behandling er det vanskelig å tenke seg til.
Rollebesetninga til filmen er verdt å nevne med nominasjoner i både mannlig og kvinnelig birolle. Både Dame Judi Dench og Ciarán Hinds gjør fortreffelige prestasjoner i sine respektive roller, og det er ingen overraskelse at de er blitt nominert. Resten av rollebesetningen derimot er ikke noe spesielt å skryte av. Nykommeren Jude Hill i rollen som Buddy kunne vært en fulltreffer, dessverre blir portretteringa hans holdt tilbake av replikker som er lite trolig at kommer ut av en niåring. Det er rett og slett vanskelig å ta han seriøst. Hvis Branagh brukte seg selv som inspirasjon fra sin egen barndom, har han særs høye tanker om seg selv.
Av alle Kenneth Branagh filmer, er denne definitivt den jeg har hatt mest trua på. Han skal selv ha nevnt at dette er hans mest personlige verk, og med tanke på alle nominasjonene lovte dette bra. Det er også mye som fungerer godt med Belfast, men alt i alt faller den relativt flatt. Først og fremst dreier dette seg om at det var vanskelig å relatere og sympatisere med karakterene, for utenom de nominerte rollene i besteforeldrene. Dessverre blir Dench og Hinds heller en påminnelse om hva resten av rollene mangla enn noe annet.
Belfast blir en film som lander midt på treet. Den har en relativt fin historie og kunne vært en film for historiebøkene. Dessverre blir den i motsetning en film som etter hvert kanskje sniker seg i glemmeboka. Når det er sagt er det absolutt ingen film det er feil å se på kino. De fleste kan nok sette pris på Belfast, men det er heller få som kommer til å skrive hjem om den.
Belfast - Regissert av Sir Kenneth Branagh. Med Jude Hill, Lewis McAskie, Caitriona Balfe, Jamie Dornan, Judi Dench, Ciarán Hinds. Aldersgrense 12 år. Spilletid 1t 38min. Land: Storbritannia. Norgespremiere: 25.03.2022
