I «Den blinde mannen som ikke ville se Titanic» møter vi sjokkerende nok – en blind mann (Petri Poikolainen). I tillegg til å være blind har Jaakko også MS (multippel sklerose), som gjør han lam fra livet og ned. Han var ikke alltid blind, for i sin tid med evnen til å se var han en skikkelig filmbro. Dagene kan gå ganske sakte for en som er både lam og blind, men Jaakko bruker dagene sine på å snakke på telefon med kjæresten sin Sirpa (Marjaana Maijala), som også er kronisk syk. De har aldri møttes i virkeligheten før, men når Jaakko får vite at tilstanden til Sirpa forverres bestemmer han seg for å reise den 1000 kilometers lange avstanden mellom dem. Ved hjelp av to taxiturer, ett tog, og etter hans beregning – totalt 5 fremmede, setter han ut på reisen hjem til hans livs kjærlighet.
Petri Poikolainen er faktisk blind OG har multippel sklerose i virkeligheten også, og leverer en helt fantastisk opptreden i filmen. Han er overbevisende, hjerteskjærende og sjarmerende, og samtidig klarer han å tøyse og tulle med sin egen livssituasjon. Jeg ser på Poikolanens opptreden som en stor langefinger til Hollywood, som tydeligvis har så vanskelig for å ansette skuespillere med ekte nedsatt funksjonsevne. Filmens regissør og manusforfatter Teemu Nikki har gjort en fantastisk jobb med historiefortellingen, og alle hans triks arbeider utrolig godt sammen i formidlingen.
Jeg tok meg selv i å bli litt frustrert over bevegelsene til kamera. Det var utrolig sta, rotete i kameravinklene og sløvt i fokus, og man fikk mesteparten av tiden kun se ansiktet eller bakhodet på Jaakko. Så slo det meg midt i filmen at det uten tvil var poenget, og mer eller mindre genialt? Det eneste vi som publikum får se er det Jaakko kan sanse av verden rundt seg, og dette knepet til Nikki gjør akkurat det jeg tror han vil det skal gjøre.
Filmen tar opp flere forskjellige temaer, inkludert; «ableism», kjærlighet, grådighet og utnyttelse. Altfor underrepresentert i filmindustrien er filmer om å leve med en funksjonsnedsettelse i en verden og infrastruktur som ikke er bygget for det. Filmen setter lys på en hverdag som er reell for mange og totalt undergravd av enda fler.
Det føles ut som tidenes belønning når du har sittet og hørt på finsk i 80 minutter, og så får du endelig høre «PERKELE!». Bare den ene frasen der vil jeg påstå er mer enn grunn nok til å få med seg denne filmen. Løp, hink, gå eller trill deg inn til kinosalen og se denne filmen, fordi den er utrolig viktig i arbeidet mot et likestilt samfunn.
Den blinde mannen som ikke ville se Titanic: Regi av Teemu Nikki. 2021, 1 time og 22 minutter. Premiere 8.04.22. Med: Petri Poikolainen, Marjaana Maijala og Samuli Jaskio
