Robert Eggers er en relativt ny regissør som kom med sin debutfilm The Witch i 2015 som fikk svært god omtale. Den var unik, urovekkende og hadde en tydelig respekt for detaljer og visuell historiefortelling. Det ble klart at Eggers var et talent som var verdt å følge, noe som ble videre bekreftet gjennom hans neste film The Lighthouse fra 2019. Ikke bare var det en av de beste filmene fra et allerede sterkt filmår, men også en film mange har kalt et mesterverk. Robert Eggers har da gjort seg bemerket så det er mange som er spent på hans nyeste film The Northman. Det er kanskje ikke helt uten bekymringer for de som vet at Eggers selv har innrømmet studioinnblandinger i etterproduksjonen som følge av testvisninger. Som regel er det aldri en god ting å forstyrre regissørens visjon, men man kan håpe på at det ikke påvirket filmen stort. Etter å ha sett The Northman er det hvert fall klart at han har levert en god film til slutt.
The Northman er en vikingfilm som forteller historien om prinsen Amleth og hans søken etter hevn når en barbarisk hendelse finner sted i hans landsby. Handlingen er en typisk sagafortelling og hvis du forventer noe mer dypt og kompleks kan det hende du forlater salen skuffet. Det er likevel klart at det er en hel del lidenskap bak filmen og dette ser man gjennom dens respekt for vikingtidens kultur og mytologi. Det er flere scener hvor de viser bisarre tradisjoner og ritualer jeg aldri har hørt om som jeg bare må godta. Dette er helt klart en film hvor det er en stor fordel å ha gode bakgrunnskunnskaper om vikingtiden ettersom filmen ikke tar seg bry til å forklare ting til seeren. Dette er etter min oppfatning en god ting fordi det viser Eggers respekt for å holde en form for autentisitet og la seeren ha en mer nøytralt observerende rolle. Den er altså ikke pyntet på eller romantisert for å passe en bred målgruppe. Det betyr likevel ikke at filmen er realistisk. Det er helt klart at det er dramatisert og overdrevet i likhet med hvordan vikingsagaer ofte er fortalt. I enkelte tilfeller blir det nesten komisk. Det er i tillegg klare overnaturlige elementer i tilknytning til norrøn mytologi så det vil ikke være galt å si at filmen også tilhører Fantasy sjangeren.
Filmen har en fornøyelig rollebesetning. I hovedrollen har vi Alexander Skarsgård som svært troverdig spiller både barbarisk og hevnlystig. Vi har også faren, kong Aurvandil spilt av Ethan Hawke, og moren Gudrun spilt av Nicole Kidman. I tillegg har Willem Dafoe en spenstig, men mindre rolle. Anya Taylor-Joy er også med som slaven Olga. Skuespillet er generelt sterkt og overbevisende, men manuset kunne gitt karakterene mer dybde og innhold. På grunn av den underutviklede karakterbyggingen er det vanskelig å engasjere seg emosjonelt mot slutten av filmen, men den leverer i form av episk presentasjon. Selv om handlingen ikke byr på så veldig mye nytt er den filmteknisk bemerkelsesverdig. Kinematografien er svært solid med flott lys og gjennomtenkt bildekomposisjon. Kameraarbeidet er dynamisk og variert hvor enkelte skudd er enestående gode. Filmen briljerer på det atmosfæriske, men det er synd at fortellingen ikke var mer emosjonelt engasjerende.
Det er likevel en film som anbefales, særlig for de som allerede liker Robert Eggers tidligere verk. The Northman er sprø, barbarisk og for det meste underholdende. Hvis du først skal se den, velg det store lerretet.
The Northman: regissert av Robert Eggers. Med Alexander Skarsgård, Nicole Kidman, Ethan Hawke, Björk. Spilletid 2t 17 min. 18 år. Premiere 13.4
