I The Unbearable Weight of Massive Talent ser vi Nicolas Cage i sin mest krevende rolle til dags dato – som seg selv.
Nicolas Cage har utvilsomt hatt en interessant karriere og ikke minst et interessant liv. Hans eksentriske personlighet og skuespillermetode har vært grunnlaget for mange internett-memes og myter om ham, og i denne filmen glorifiseres alle aspekter som omringer det offentlige bildet av filmstjernen.
I filmen treffer vi en Nick Cage som antageligvis er langt mer overdreven og fiktiv enn den reelle. Cage er på randen til personlig og profesjonell kollaps og ønsker å si seg ferdig i skuespillerbransjen. Agenten hans Fink (Neil Patrick Harris) kommer imidlertid med jobbtilbud som kan bety lette millioner for skuespilleren, og som kan hjelpe betale tilbake en omfattende gjeld som ikke ser ut til å minke.
For én million dollar må Cage dra til Mallorca og være hedersgjest hos den flamboyante milliadæren Javi (Pedro Pascal). Alt ser ut til å gå greit frem til et par CIA-agenter (Ike Barinholz og Tiffany Haddish) får tak i Cage og forteller ham at Javi er en verre person enn man skulle tro.
The Unbearable Weight of Massive Talent er underholdende fra start til slutt. Det er deilig å se vår kjære Nicolas ta seg så useriøst på en så seriøs måte. Det må være krevende å spille seg selv i en film og jeg syntes han har gjort en fremragende jobb på å fremstille den Cage som offentligheten kjenner han som. Den blir veldig meta, og kanskje litt for meta til tider, med plenty referanser og pekepinn til hans liv og virke. Som en aldri så liten Cage ‘fanboy’ kan det også hende at min opplevelse med filmen er litt biased. Likevel er innholdet i filmen, både humoren og den fornøyelige historien såpass godt gjennomført at jeg tror det er noe for alle å finne her.
Det er klart og tydelig at filmskaperne har en forkjærlighet for mannen – aldri er filmen verken spydig eller disrespektfull mot hans vesen. Filmen er heller ikke et eneste stort runk av ham, han er ingen gud. En fin balansert hyllest.
Mye av humoren treffer godt, men det blir ofte mer humring enn den gapskratten jeg tror filmskaperne hadde i tankene. Likevel er det veldig fornøyelig humring. Men det er ikke bare The Nicolas Cage Show fordi de andre sentrale karakterene er like gøyale og godt spilt, spesielt Javi i Pedro Pascals skikkelse. Han balanserer kunsten mellom å være en beintøff milliardær og fanboy-søtnos skikkelig godt, og Cage og han i lag danner et skikkelig wholesome kameraderi. Jeg håper både Cage og Pascal prøver seg på flere komedier i fremtiden. (Det er bare å glede seg, Cage skal spille Dracula i komedien Renfield som kommer til neste år!)
Filmen er surrete, og har noen problemer med flyten til tider. Det er også enkelte karakterer som bare forsvinner litt fra filmen i lys av handlingsforløpet som gjerne skulle fått noen flere scener. Selv om jeg elsker Cage og hans vesen er det klart at om noen ikke skulle være så trollbundet av ham i utgangspunktet vil nok heller ikke denne filmen forandre på det.
Nicolas Cage har etter utallige «straight to dvd/vod» utgivelser kommet tilbake på storskjermen i storform. Filmen er kjempeteit, men hyller mannen som så veldig mange av oss elsker.
The Unbearable Weight of Massive Talent: regissert av Tom Gormican. Med Nicolas Cage, Pedro Pascal, Tiffany Haddish, Neil Patrick Harris. Spilletid 1 t 47 min. Aldersgrense 12 år. USA. Premiere 29.4.22
