Mangevers filmer er vistnok en trend for tiden, og jeg er jo generelt nerd nok til å sette pris på harde sci-fi konsepter. Særlig i filmer med høytempo kampscener og hakket fult av humor. Da er det ganske gøy å tenke på at klodens for tiden største film franchise blir helt utdanket i alle disse tre kategoriene av en (sammenlignet) småbudsjettert film om en middelaldrende innvandringsmor med ingen øvre kvaliteter enn det.
Evelyn (Michelle Yeoh) er en førstegenerasjons asiatisk-amerikansk husmor som sammen med mannen Waymond (Ke Huy Quan) driver et tøyvaskeri. Dagene har blitt dølle, og Evelyns frustrasjon rundt hennes personlige hobbier blør over til frustrasjon rundt den useriøse mannen og den rebelske dattera, Joy (Stephanie Hsu). Om det ikke kunne bli verre kommer far (James Hong) fra gammlelandet over for å feire nyttår, og ei kontordame (Jamie Lee Curtis) fra selvangivelseskontoret er på krigsstien. I et annet univers derimot, fra en helt annerledes tidslinje, har et supergeni sørget for filosofiske og teknologiske oppdagelser som har gjort det mulig å krysse over til vår eksistens. Denne teknologien har skapt uante muligheter for menneskeheten, men også våknet opp en ondskap som bare denne dimensjons Evelyn Wang kan hamle opp med. Kanskje.
Men nok om substans, la oss snakke stil. Studioet A24 (kanskje mest kjent for Midsommar) står bak Everything Everywhere etc., og de er ikke late når det kommer til det visuelle. Selv om vi nå snakker om en lavbudsjettsfilm, kompenserer komposisjon og kostyme fantastisk for hva i en dyrere film ville vært digitale spesialeffekter. Og det er mye kinonerd-snacks å finne. Hvis du klarer å unngå å hviske “I know Kung Fu” 3-4 ganger disse 2+ timene har du mer viljestyrke enn meg. Snakker om Kung Fu, dette er en martial arts film. Jeg er ikke en kampsportekspert, hverken på eller utenfor filmen, men jeg kjenner igjen Jackie Chan, everything-and-the-kitchen-sink, rekvisit fokuserte kampscener, noe det er masse av i Everything etc. Det er heller ingen mangel av mer typisk hånd-til-hånd kamp, eller overdreven komedie knuffing.
Det bør nevnes at dette ikke er en film for barn (aldersgrense 15 år). Ikke fordi den er så enormt komplisert, eller fordi volden er så brutal at de yngre får mareritt (den er bare litt ganske brutal), men fordi om du tar med en tenåring for å se denne risikerer du å måtte svare en del spørsmål angående leketøy for godt voksne. Hull, sprekker, glipper, avgrunner og mange, lange, slappe pølser. Hvis du noen gang hadde lyst til å se noen ta springfart med bar rumpe først mot et veldig buttplug-formet trofe, så er jo dette filmen for deg. Det er å verdt å merke at ingen av disse elementene virker utilpass i filmen. De er forklart innenfor universet (de gir “logisk” mening), og de har symbolsk verdi for flere av karakterene og hele fortellingens subtekst.
Det er også filmen for deg om du bare har lyst til å se en sabla god film om familie fra noen andre enn Disney. Filmens kjernebudskap, “det eneste som kan bekjempe nihilisme er positiv nihilisme”, “hvis ingenting betyr noe kan du likesågodt gjøre ting bedre som noe annet” er kanskje ikke lett å få grep på ved første gjennomgang, men da kan du jo bare se den en gang til. Og så er den jo jævla morsom.
Regi: Dan Kwan & Daniel Scheinert. Nasjonalitet: USA. Premiere: 20.05.2022. Aldersgrense: 15 år. Skuespillere: Michelle Yeoh, Ke Huy Quan, Stephanie Hsu
