Det er en enkel fortelling alle har hørt før: Mann møter sangerinne; mann reiser til sangerinnes hjemby, Moskva, med sin sønn; mann har uvitende med seg dokumentbevis på Stalins planer om å sulte og utrydde store deler av Ukraina; mann blir drept av militærpolitiet; sønnen blir reddet av ren tilfeldighet av blinde Obi-Wan Kenobi; Kenobi og gutten er nå på rømmen. Hero’s journey 101. Vitsing til side, 2014s The Guide har overaskende mye til felles med Star Wars, hvis man ser for seg at R2D2 er i hovedrollen. Vel, med et sterkt unntak av tonen.
“Guiden” er et historisk drama laget i samarbeid med etterkommerne til de den handler om, Ukrainske kobzarer i mellomkrigstiden. Jeg skriver mellomkrigs-, men Ukraina rundt 1930 var ikke en stridfrid sone. Jeg skriver også at det handler om kobzarer, men de kommer ikke inn i bildet før slutten av første akt. Og om du ikke vet hva en kobzar er, er det sjangs du ikke finner det ut før langt inne i filmen heller. I stedet følger vi perspektivet til Peter (Anton Sviatoslav Greene), en Amerikansk sønn av en Amerikansk sosialist. Gjennom en serie av uheldelige hendelser, befinner Peter seg under Ivans beskyttelse, traskende gjennom Ukraina og Russlands marker.
Ivan er sikkert filmens beste element. Stanislav Boklan spiller her en blind veteran og tilbakefallende rebell. Filmen ble laget i tett samarbeid med blinde (så tett, at flere av ansiktene foran kamera ikke kan se det selv), og Ivan (selv om han ikke er spilt av en blind skuespiller) vil fort overbevise deg at selv om han ikke ser en døyt, får han med seg resten bedre enn deg. Kanskje er det bedre å sammenligne Ivan med Daredevil, enn romsoldat Kenobi. Det svinges ikke rundt lyssabler her, men heftige trekjepper. De samme kjeppene Ivan og de andre Kobzarene bruker for å peile seg framover viser seg å fungere minst like bra til å denge russisk militærpoliti, og det er ganske frydfult å være vitne til bare det.
Vi blir vitne til alle aspekter av Ivans blinde liv. Vi ser han gjøre dagligdagse ting som kroppsvask og kokkelering. Vi ser han lokalisere grunnvann, og steg for steg grave en brønn. Vi får også se han få draget, noe som kanskje ikke burde overraske, siden Stanislav ser ut som en blanding av Harrison Ford og Mads Mikkelsen. Mye Star Wars refferanser i dag, kjenner jeg.
Det blir i stunder lit for fantastisk. Når Ivan ber Peter lukke øynene og lytte til området rundt, og dette viser seg å være opplæring til å bli blind kriger med et nært supermenneskelig sansesystem, mister vi fort den dramatiske tonen, og vi snubler inn i overromantisert nasjonalpropaganda. Det føles ganske respektløst ovenfor blinde å si “Hvis du bare brukte mer tid på å fekte med pinner i skogen, ville du også kunne stått opp i mot Stalins tropper”. Da tror jeg nesten jeg foretrekker orient-fetisjistiske “kraften” fra Star Wars.
Det til tross er Guiden en veldig god dramafilm. Særlig godt fungerer blikkene i post-union Russland rundt antagonisten kamerat Vladimir (ingen (direkte) sammenheng, sverger) , hvor Vlad sakte tærer på en sangerinnes tålmodighet mellom hans jakttokter etter Peter. Den samme sangerinnen som nesten ble Peters stemor.
Dette er en voldelig film om en voldelig periode, og din tålmodighet med de grusomme torturscenene kan godt koke ned til dine egne politiske meninger. Det er kanskje ikke uten grunn at en Ukrainsk film fra 2014 om kamp mot et russisk styre blir brakt til norske skjermer i 2022. Kanskje føler du deg litt ubekvem med å bruke en kveld på å tenke utenlandspolitikk, men i såfall vil jeg anbefale deg å se på en film om hvordan det er å ha verdens største superkraft som nabo. En film som Guiden.
Premiere: 21.10.2022. Regi: Oles Sanin. Skuespillere: Anton Sviatoslav Greene, Stanislav Boklan, Jamala, Aleksandr Kobzar. Nasjonalitet: Ukraina. Aldersgrense: 12 år, filmen har mørk stemning, og scener med vold, drap og tortur.
