De åtte fjellene er historien om vennskapet mellom Pietro og Bruno, og hvordan de forandrer og utvikler seg fra de er elleve år til de er i trettiårene. Bruno bor i en fjellandsby i Alpene hvor Pietro sin familie tilbringer somrene sine. De to guttene kommer overens med en gang, vennskapet deres er direkte knyttet til fjellene og naturen, men livets gang kommer i veien flere ganger.
Naturen er en egen karakter i denne filmen, og landskapet hvor handlingen tar plass er rett og slett fantastisk. Hovedkarakterene er tilknyttet naturen på sine egne måter, og det er inspirerende å se hvordan de setter pris på det som er rundt dem. Dette er en film som handler om veldig mye; vennskap, sorg, å vokse opp, mistet tid, men kanskje i alt så handler den om livet, og det å finne (eller slite med å finne) veien og plassen sin i verden. Livet er vakkert og vanskelig og vondt og morsomt og unikt, og regissørene Felix van Groeningen og Charlotte Vandermeersch belyser alle disse aspektene på en vakker og hjerteskjærende måte.
Det er vanskelig å snakke og vurdere en film som dette, en film som er en personlig opplevelse i seg selv. Dine egne erfaringer og følelser vil definitivt veilede hvordan du opplever filmen – som er en smule lang, men den gjør opp for det i hjerte som er lagt inn i det. Noe av det som imponerte meg mest var hvor flinke skuespillerne var til å holde på karakterene gjennom de forskjellige aldrene. Det er selvfølgelig flere karakterer som spiller samme rolle, og spesielt de som spilte Pietro var skummelt like i bevegelser og holdninger.
Barndommens vennskap har en helt egen følelse, og ofte mister eller vokser vi fra de vennskapene, og det er et helt unik type tap. Men noen vennskap er aldri borte.
"De åtte fjellene" regissert av Felix van Groeningen og Charlotte Vandermeersch. Med: Alessandro Borghi, Luca Marinelli. Spilletid: 2 timer og 27 minutter. Land: Italia, Belgia og Frankrike. Aldersgrense: 6 år. På kino: 10. februar
