Der satt han. Klokka var 10 på morgenen. Kinosalen helt tom ved unntak av en nokså trøtt anmelder. Skjermen blank. Han ventet i spenning og funderte ved seg selv: ”Hva slags film vil dette bli?”. Lysene i salen dimmet bort, og den kjente SF-introen runget rundt han. ”Jaja, kanskje ikke kino er så dårlig start på dagen allikevel” tenkte anmelderen. Lite visste han at de drøye 90 minuttene som fulgte skulle bli noen av de verre i hans liv.
”DIGG” er en dansk high school-film. ”Førstiselev” Frida spilles av 25 (sukk…) år gamle Andrea Heick Gadeberg (Riders of Justice). Hun og bestevenninnen Selma (Karoline Hamm) ønsker å starte videregående med å gi godt inntrykk til både klassekamerater og de kjekke tredjeklassingene. Smarte og sjenerte Frida blir fort lagt merke til av guttene, der hun og Emil (Sylvester Byder) fort finner tonen. Det er bare et problem: Emil er sammen med Nadia – den mest populære førstisen.
Anmelderen skjønner tidlig hvor dette bærer. Han har et dårlig forhold til high school-filmer fra før, mye grunnet den unngåelige kleinheten som er dømt til å oppstå. En kleinhet som også eksisterer i ”DIGG”, og som skaper tydelige kroppslige reaksjoner hos den trøtte anmelderen.
Han reagerer på mye med filmen. Skuespillerne er alle for gamle. Autentisiteten er ikke-eksisterende. Dialogen er hårreisende uekte. Anmelderen har aldri møtt noen som snakker som de i filmen. Historien beveger seg så forutsigbart at anmelderen kunne sagt hva som skulle skje før hver eneste scene. ”Horribelt”, ”skrekkelig” og ”hjelp!” er ord anmelderen ytrer der han sitter alene i kinosalen.
Absolutt alle tenkelige klisjéer fra tenåringsdramaer finnes i ”DIGG”. Intrigene, problemene og situasjonene. Ingenting er oppfinnsomt. Ingenting er gjort på en ny måte.
Overvåkningskameraet fanger en anmelder som vrir seg i smerte, avsky og eksistensiell uro. Lerretet spytter ut klisjé etter klisjé, den ene verre enn den andre. Denne enkle tenåringsfilmen tar seg selv til og med høytidelig. Musikken har null selvinnsikt, der den fyller rommet med en falsk dybde bildene ikke er i nærheten av å matche. En scene oppstår der et par ligger nakne i skogen etter samleie, som et pretensiøst menneske og natur-/Adam og Eva-bilde. Anmelderen eksploderer av irritasjon. ”Hvem tror de de er?!”, tenker han.
Filmen nærmer seg slutten, og mot alle odds går filmen inn på en tone anmelderen aksepterer. En klassisk sentimentalitet danskene alltid er gode på inntreffer. ”Det var kanskje ikke så ille”, tenker anmelderen. Og så plutselig – der alt virket trygt og guarden var nede – TIDENES ultimate klisjé! Anmelderen roper ”NEI NEI NEI!”. Han dekker til øynene med hendene, men det hjelper ikke; bildene vil for alltid være festet i hjernen hans.
Marerittet er endelig over, og anmelderen skynder seg ut i Trondheimsola. Var det i det hele tatt noe positivt å ta med seg fra ”DIGG”? ”Tja” tenker han. Han synes skuespillet var tidvis brukbart. Gadeberg er sympatisk. Klippingen var også effektiv, selv om det det ble klippa mellom var grusomt. Den falske forhåpningen (innledningen til tredje akt) var også som sagt grei. Dette var dog ikke nok ikke nok til å redde dette togkrasjet av en film, som antageligvis vil gi varige mén hos anmelderen.
Liker du dansker? Liker du tenåringsdramaer? Liker du helt UBRUKELIGE tenåringsdramaer? Er det å bli truffet av snøball etter snøball fyllt med grus og klisjéer noe du kunne tenke deg? Står ”90 minutters tortur” på lista di over ting å fylle helgekveldene med? Da er ”DIGG” (ja, i caps lock) noe for deg!
''DIGG'' regissert av Tilde Harkamp. Med: Sylvester Byder, Andrea Heick Gadeberg og Stran Ezgi Benli. Spilletid: 1 time og 35 minutter. Land: Danmark. Aldersgrense: 12 år. På kino: 10. februar
