Det er alltid skummelt når det kommer et tillegg til et univers som er høyt elsket av mange, og som tilhengere av franchisen kjenner så godt til at de føler et eierskap. Denne filmen er intet unntak. Det er en stor risiko å ta når man, 10 år etter at man rundet av filmene tilhørende den originale bok-triologien, lager en ny film basert på en forløper uten kjære Katniss Everdeen.
The Hunger Games: The Ballad of Songbirds and Snakes finner nemlig sted 64 år før Katniss Everdeen melder seg frivillig til Dødslekene. I denne filmen møter vi Coriolanus Snow, som i de tidligere filmene er bedre kjent som President Snow (Tom Blyth) av Panem. Når det skal arrangeres de 10. dødslekene er Snow nødt til å bli en mentor for en av deltakerne fra distrikt 12, slik at han kan redde familiens økonomiske situasjon i Capitol og utdanne seg. Deltakeren han får tildelt er ingen andre enn Lucy Gray Baird (Rachel Zegler), en publikumsfavoritt for sin sangstemme som hun viste frem ved trekningssermonien. Hun må vinne for å redde sitt eget liv, og han må hjelpe henne med å vinne for sin egen gevinst. Lite vet Snow at Dødslekene etter hvert skal involvere han selv direkte, og sette hans moralske kompass og verdier på prøve.
Francis Lawrence er mannen på regi fra Catching Fire til Mockingjay – del en og del to. Det kommer derfor med forventninger når han også regisserer The Ballad of Songbirds and Snakes, og han klarer jammen med å levere. For denne filmen har han tatt alt sitt potensiale fra de tidligere filmene og blåst opp skalaen flere hakk. Dette filmuniverset han har skapt føles stort, og det er tydelig at han har tenkt på alle detaljene. Filmen er delt opp i tre kapitler, som fokuserer på tre ulike faser av den personlige utviklingen til Snow som fører han til den antagonisten han blir til i årene som følger etter. Disse tre kapitlene skulle faktisk gjerne vært egne filmer, som fikk lenger tid til å gjøre sin egen greie. Til tross for dette har filmen er supergod eksposisjon som ikke gjør det vanskelig å henge med, selv om det er mange ting å få med seg.
Coriolanus Snow er Tom Blyths største rolle hittil i hans karriere, med bare tre andre spillefilmer i sin katalog. Han gjør det også svært godt og virker lovende i fremtiden, men The Hunger Games-universet er ikke stedet hvor man får vist sitt bredeste spekter av ferdigheter, noe han forhåpentligvis får gjøre fremover. Det finnes flere merkverdige skuespillere i denne filmen, og helhetlig er skuespillerstaben veldig god! I de største rollene møter vi også Peter Dinklage, Viola Davis og Hunter Schafer som alle passer godt inn i universet og som kler sine roller svært godt. Rachel Zegler som Lucy Gray er på godt og vondt ikke lik Katniss. Hun får opptil flere ganger (kanskje noen ganger for mye) vist frem sine sangferdigheter, men annet enn det er jeg ikke sikker på hvorfor man skal like henne som deltager i Dødslekene.
I de fire første filmene møter vi en sprudlene karakter som er TV-verten før, under og etter sendingen av dødslekene på TV, ved navn Caesar Flickerman (Stanley Tucci). Han har satt sine spor som en ikonisk karakter, og i denne nyeste filmen møter vi TV-verten Lucretius “Lucky” Flickerman spilt av Jason Schwartzman. Lucky er antageligvis forfaren til Caesar, og det er helt åpenbart at Schwartzman har gjort god research på Tuccis Caesar for å fylle hans sko og gjøre seg selv like merkbar.
Jeg er veldig glad i hvor overdrevent sminken og kostymene er i de tidligere filmene, og både skuffet og glad om hverandre for hvordan dette var løst i denne filmen. Filmens futuristiske stil er dratt ned et par hakk, sikkert for å poengtere at filmen er mange tiår i forveien, men likevel synlig i moten og den generelle estetikken. For eksempel er skoleuniformen til Snow en bukse, et skjørt, krageløs skjorte- og blazer, som treffer fint på originaliteten som forventes av filmuniverset.
Hvis ikke det var tydelig allerede så vokste jeg opp i den primære målgruppen under The Hunger Games sin storhetstid, og jeg var derfor veldig spent på om denne siste filmen ville klare å få plass på pidestallen bok- og filmserien står på i hodet mitt. Det er altså en glede å meddele at den gjorde det! The Hunger Games: The Ballad of Songbirds and Snakes er hakket blodigere, men spennende og engasjerende. Dette er deinitivt en film å få med seg denne høsten.
The Hunger Games: The Ballad of Songbirds and Snakes: Regi av Francis Lawrence. 2023, 2 timer og 37 minutter. Premiere 17.11.23. Med: Tom Blyth, Rachel Zegler, Peter Dinklage, Hunter Schafer, Jason Schwartzman, Viola Davis og fler.
