Jump Cut filmmagasin er veldig kjent og kjært for filmstudentene i Trondheim, men ellers i landet kan det hende at ikke like mange vet hvem vi i redaksjonen er. Vi består av to redaktører og en god gjeng med skribenter, yngre og eldre. Staben endrer seg hvert år, men i hvert fall i år vil dere få et godt innblikk i hvem vi er og hva vi vil skrive om! Målet er at etter at du har lest denne artikkelen kan du kikke på forfatternes navn i fremtidige artikler og kanskje kjenne igjen litt stil og smak!
Truls Hustad – Redaktør
Når det kommer til film er det to ting som vekker min interesse og kjærlighet. Først og fremst elsker jeg filmer som våger å utfordre. Jeg mener at det skal være ingen grenser for hva en regissør kan sette fremfor kamera. Her snakker jeg om alt fra grov vold og intim sex til kraftig samfunnskritikk og avhengighet. Kunst skal være åpen for kritikk og ros, men ikke sensur.
Den andre tingen som jeg har forelsket meg i etter lang tid som skribent og filmentusiast er Europeisk film, helst kunstfilm. Europa har lenge vært det kontinentet som jeg har holdt nært mitt hjerte, og som har toppet mine lister med favoritter.
Disse to punktene kombineres ofte og det er tydelig at mine store regissørhelter har blitt skapt av dem. For å skape et bilde av min foretrekkende filmstil må jeg trekke frem filmskapere som Bergman, Von Trier, Tarkovsky, Pasolini, Herzog og Ducournau. Jeg tar med Quentin Tarantino og som en favoritt, bare sånn i tilfelle dere trodde jeg kun ser på film fra Europa.
Når det kommer til filmkritikk liker jeg å se på meg selv som ganske streng, men for å være ærlig så er jeg ganske lett å lure. Det viktigste for meg er originalitet og sterk kunstnerisk visjon. Har du disse med så er mest sannsynlig jeg og med. Så der har du meg, en lettlurt gærning med litt for stor kjærlighet til kunstfilm fra Europa!
Ingrid Lauren Stenseng – Redaktør
Film er mitt livs store kjærlighet! For meg er filmer både tilfluktsteder, relasjoner og orakel. Hvor vidunderlig er det ikke å kunne sette seg inn i andres følelsesliv på tvers av språk, bakgrunn, tid og til og med utforming?
En stor filmopplevelse er for min del en film som jeg husker godt etter å ha sett den, enten det er noe som ryster meg dypt som for eksempel Monster (Kore-eda 2023) og La la land (Chazelle 2016) eller noe som introduserer en helt ny verden som for eksempel Song of the sea (Moore 2014) og Nausicäa (Miyazaki 1984). Noe som kanskje flere filmentusiaster synes er helligbrøde er at jeg har én absolutt filmfavoritt, nemlig Coraline (Selick 2009).
Jeg liker å tro at jeg kan ha favoritter i alle filmsjangre, men det skal sies at det er spesielt animasjon jeg har på topplistene mine. Jeg synes det er helt ekstraordinært å få til å blåse liv i en klump med leire, virtuelle streker eller penn og papir.
Måten jeg skriver om film på avhenger ofte av hvilke detaljer jeg kan henge meg opp i. Jeg er for eksempel fullstendig allergisk mot dårlig manus, gjerne understreket av dårlig skuespill, men jeg elsker når filmen får meg til å bry meg om den såpass at jeg flekker frem alle adjektivene jeg har på lager. Jeg håper først og fremst at denne udødelige lidenskapen min for film skinner igjennom i tekstene mine.
Emily Nerland – Skribent
Heisann! Jeg er Emily, studerer filmvitenskap og er ny i redaksjonen. Jeg synes spørsmål om en favoritt type film er veldig vanskelig å svare på, siden jeg kan like mye forskjellig. Filmopplevelsene som gjør sterkest inntrykk på meg er filmer som forteller på nye og spennende måter og som tørr å overraske og imponere i filmspråket – men dette kan være alt fra selvrefleksiv animasjon til skikkelige seige ungarske dystopier.
Viktigst for meg er egentlig historiefortellingen, hvordan manuset utforsker tematikken og at historien har en poesi som styrkes av filmspråket. Filmer jeg liker aller best kommenterer både på individuelle opplevelser og sosiale forhold, og jeg elsker når filmer utfordrer og utdyper min egen forståelse av verden eller når de lærer meg nye ting om andres opplevelser.
De som kjenner meg vet at jeg har en personlig lidenskap for hvordan man portretterer kvinner på film, og jeg har ingenting til overs for filmer med et innpåslitent mannlig blikk. Jeg kan bli ordentlig hissig av det. Men som sagt så liker jeg utfordringer også. Så bring it on!
April Flage – Skribent
Hei hei! Jeg heter April og gleder meg masse til å skrive om film fremover. Jeg pleier å si at jeg er åpen for de aller fleste filmsjangre (kanskje utenom sci-fi), men her om dagen ble jeg spurt om hva som var «min sjanger», for det var visst noe som alle tydeligvis hadde. Jeg måtte gruble litt før jeg til slutt kom frem til at det måtte bli drama, siden det egentlig kan være hva som helst.
En god film for meg har et godt og originalt konsept som utføres på en kreativ måte. Jeg er også svak for filmer som klarer å vekke følelser i meg som jeg ikke visste jeg hadde. Eksempler på filmer som griper meg hver gang jeg ser dem, er: The Shining, The Royal Tenenbaums, In the Mood for Love og Paris, Texas.
Jeg er også glad i å oppdage nye filmer, og jeg vil påstå at en av de beste følelsene i verden er å oppdage en ny favorittfilm. En god kinoopplevelse for meg innebærer venner, en perfekt temperert kinosal, behagelige seter, god lyd og muligheten til å sitte midt på den midterste raden. Da er jeg på mitt mest fornøyde.
Simon Bjerkås – Skribent
Min “tone of voice”, hø? For meg er det opplevelsen som jeg får som er mest beskrivende for hvor god jeg syntes filmen er.
Filmen sin største oppgave er å underholde, noe som gjenspeiler seg i opplevelsen vi som publikum har når vi ser film. Ta Denis Villeneuve sine Dune-filmer for eksempel. Et episk sci-fi-eventyr med utrolig rike karakterer, med en helt vill gjennomføring og utførelse. Ja, historien har kanskje litt å gå på når det gjelder utbroderingen av forholdet mellom Paul og Chani et cetera, men følelsen og skalaen til det hele er så syk at jeg syntes det er håpløst å trekke filmen for det. Mye av hva som gjør denne opplevelsen sterk for meg er landskapet filmen opererer i. Det er et episk og unikt landskap som trekker oss inn. Dette er også tilfelle i David Finchers Gone Girl og Se7en så vel som Matt Reeves sin The Batman. Spesielt i The Batman og Se7en blir byen en karakter i seg selv som vi får lov å besøke, samtidig som de gir store opplevelser.
Enten det er karakterdynamikken i Gone Girl eller verdensbyggingen i The Batman, så er det følelsen av når man mister seg selv i filmens univers som definerer en stor filmopplevelse for meg.
Mia Bøhn Storvold – Skribent
Heihei, Mia her! Jeg elsker alt fra High School Musical til Planet of the Apes og Flåklypa Grand Prix til en emosjonell Justin Bieber-dokumentar. Jeg liker utrolig mye forskjellig, så lenge den underholder eller gir meg et “main-character moment” etterpå, er jeg fornøyd. Noe av det beste er å se en film uten forventninger og ende opp med å like den. Jeg blir alltid litt flau når jeg tror jeg ikke vil like en film, men ender opp med å elske den som med Anyone But You.
Du finner meg ofte med munnen full av popcorn og sjokolade i de mest komfortable kinosalene. Jeg elsker å komme på kino, lukte popcorn og være i filmmodus. Når jeg ser film på et stort lerret, får jeg med meg detaljer jeg ellers ville gått glipp av. Samtidig liker jeg å se film hjemme i sofaen med venner, familie eller kjæreste og prate om filmen. Selv om filmen kanskje er litt så som så, har man i hvert fall noen å le sammen med.
Når det kommer til skrivestilen min, er den muntlig og enkel. Jeg liker både å skrive akademisk og litt som jeg snakker. I mine anmeldelser og tekster vil jeg utforske forskjellige måter å skrive på, avhengig av hvilken type film jeg anmelder. Jeg ønsker å skrive slik at de fleste forstår og får lyst til å lese anmeldelsen min!
Julia Solie – Skribent
Det jeg pleier å legge mest merke til i filmer er som oftest karakterer og narrativet, altså stemmen til filmen. Om det er godt gjennomtenkt, og filmen greier å gjennomføre det budskapet den sier at den ønsker å fremvise grundig og med selvinnsikt er det veldig mye som skal til for at den skal bli dårlig for meg.
Samtidig så trenger det ikke være så “deep”. Jeg tilgir ekstremt mye om det estetiske er kult nok. Om soundtracket og lyddesignet samspiller bra med fine farger og sånt er jeg som oftest fornøyd, spesielt om det er “overdone” og overdøver eventuelle mangler ellers.
Når det kommer til sjangere og sånt er jeg åpen for å se det meste, en god film er en god film, men aller mest er jeg kanskje glad i skrekk og alt som vektlegger drama. Jeg har også en veldig stor forkjærlighet for dårlige Netflixfilmer, altså filmene som går stikk imot det jeg pleier å kritisere og vektlegge mest. Tall Girl, for eksempel, har en spesiell plass i hjertet mitt.
Det viktigste er egentlig bare at jeg er underholdt og orker å sitte gjennom hele filmen med jevnt (og høyt) engasjement.
Johan Hernes – Skribent
Min filminteresse startet hovedsakelig gjennom superheltsjangeren. Fra jeg først så The Avengers med foreldrene mine i 2012 var jeg opphengt i Marvels filmunivers, som etterhvert ledet det til en mer generell interesse for film. Filmene som enklest tiltrekker meg mest er fortsatt storfilmene, siden det blir aldri gammelt å oppleve en blockbuster på kinolerretet omringet av andre ivrige fans, men de siste årene har jeg også fått sansen for mer alternative og smalere film. Spesielt etter å ha deltatt på filmfestivaler som Kosmorama og TIFF.
Selv om jeg elsker og har høy respekt for filmskaping og alt som går inn i det, har det i seg selv aldri vært noe jeg har hatt lyst å drive med. Jeg vil heller sette meg inn i og oppleve andre sine verdener, perspektiver og ideer, i motsetning til å uttrykke det selv. Og det er hovedsakelig det jeg ser etter i film, verdener og karakterer jeg kan leve meg inn i og der det er klart og tydelig at filmskaperen har lagt inn mye kjærlighet og arbeid, på tross av sjanger, målgruppe eller språk.
I 2019 startet jeg å skrive filmanmeldelser på instagram fordi jeg ville ha et utløp for alle tankene mine, og for å få de formulert på papiret istedenfor å bare okkupere hodet mitt, noe jeg fortsatt gjør, og har siden brukt målet om å bli filmanmelder som et utgangspunkt for hva jeg vil bruke all filmkunnskapen min til, altså for å formidle og dele filmopplevelser med andre.
Syver Vinnes Holm – Skribent
Jeg har lenge vært av oppfatningen av at film (og kunst generelt) skal få meg til å føle noe, mens en veldig god film får meg til å føle noe interessant. Det er kanskje derfor jeg er svært trukket til sensoriske filmopplevelser; filmer som får fysiske reaksjoner ut av meg, og med det utforsker filmkunstens særegne kvaliteter.
Jeg er spesielt interessert i historier om drømmer, tid og minner. Favorittregissøren blir jo da selvsagt Tarkovsky, med andre som Denis, Angelopoulos og Marker følgende bak. Jeg er nok også over gjennomsnittlig skrekkinteressert, og da særlig i mer «conscious horror», typen filmer hvor vold, blod og mutilasjoner er en allegori for noe større. Jeg digger Cronenberg, han er høyt oppe. Jeg vil nok også kalle meg en formalist, og er alltid svak for filmskapere som løfter filmkunsten opp og fram ved å utforske de uendelige formelle mulighetene som fins. De Palma, Coppola, Hitchcock og Shyamalan settes pris på her i hus.
Film er et språk med mange dialekter, men for å forstå dem må man lære seg å befris fra den virkelige verden. Free your mind… and your ass will follow -Funkadelic
Fynn Hofmann – Skribent
Jeg heter Fynn, er 24 år gammel og fra Köln i Tyskland. Gjennom utveksling til Trondheim og ett år med filmvitenskap på NTNU fant jeg veien til JumpCut. Å spørre om hvilken film man liker mest er som å spørre hvilket av sine barn man liker best. Det er komplisert. Jeg er glad i nesten alle filmer, men ingenting slår en mørk thriller, skrekkfilm eller hardtslående dramafilm. Samtidig er Billy Elliott og E.T. filmer som jeg har sett oftest, så det er vanskelig å si.
Min favoritt kinoopplevelse er mest sannsynligvis Once upon a time in hollywood i en fullstappet kinosal på premieredagen. Ingen så de siste 30 minuttene komme, og det var det morsomste jeg har opplevd på en kino.
Tørre beskrivelser og altfor seriøse anmeldelser er jeg ikke en fan av, så jeg er alltid glad for å smugle inn et lite ordspill eller en morsom referanse.
Truls Jensen – Skribent
Min tilnærming til film er noe simpelt. Jeg leter alltid, i bunn og grunn, etter om filmen har noe å fortelle, hvordan den forteller det, hvor godt det treffer og viktigst av alt: underholdningsverdien. Siden tidenes morgen har jeg aldri hatt en definitiv favorittsjanger, da jeg heller søker etter historier og opplevelser hvor enn de finner meg. Jeg har aldri vært redd for å teste og oppleve nye ting, men jeg finner meg selv i en gjengående tråd av filmer som ofte har et «smart» narrativ eller visuell utforming, ofte i takt med koselig eller dyp tematikk. Helst i en nydelig blanding sammen også!
I nyere tid har jeg også innsett min fascinasjon for produksjonen av filmer. Jeg synes historier om filmer og alt som skjedde rundt dem, er minst like interessant som selve filmen. Hvis ikke mer! Gode eksempler av dette er et kneppe av mine favorittfilmer som Alien3, Surf’s Up, Monty Python and the Holy Grail, Akira, Mamma Mia! og Where the Wild Things Are, for å nevne noen. Alle filmer preget av et noe ukontrollerbart, nyskapende, vanskelige forhold eller dommedags prinsipper, men hvor alle faktisk har klart seg og overlevd både økonomisk, men også kulturelt.
I bunn og grunn elsker jeg film. Bra eller dårlig. Gøy eller kjedelig. Interessant eller uinteressant. Så leter jeg uansett etter noe i hver film og gransker dem til hver minste detalj, selv om det kanskje ikke virker sånn hver gang. Fordi, jeg elsker film.
Mali Øverbø – Skribent
Når jeg skal sette meg den og velge en film, skjer det oftere enn ikke, at jeg velger en film med familiedrama som tema. Det kan gjerne være en komedie som The Life Aquatic with Steve Zissou (2004), thriller som Parasite (2019) eller drama som The Farewell (2019).
Om det ikke er familiedrama, så er de romantiske som Pride and Prejudice (2005) eller Chungking Express (1994). I tillegg har jeg en svak (les: stor) forkjærlighet for prinsessefilmer som Prinsesse På Prøve (2001) og Ringenes Herre-trilogien.
Det er ingen ting som slår en god kinoopplevelse når det kommer til å se film. Å sitte i mørket og vente i spenning mens trailerne snurrer forbi, mens man prøver å la være å spise opp popkornet før filmen har startet. Gleden etterpå om det var en underholdende film og det å kunne diskutere den med venner er den ultimate filmopplevelsen.
For filmanmeldelser liker jeg å prøve å se på hva filmskaperen har prøvd å uttrykke med filmen, hva er det underliggende budskapet. I tillegg liker jeg å prøve å finne både positive og negative sider ved filmer, men filmen er dritt så er den dritt.
Julius Franke Wuttudal – Skribent
Hei! Mitt navn er Julius Franke Wuttudal jeg er funkis og skeiv. Jeg har Cerebral Parese og er Rullestolbruker. Når det kommer til det meste, og også da film, jeg er veldig eklektisk. Sånn sett liker jeg mye rart, og ofte til forskjellige tider. Jeg kan se Guardians of the galaxy, og så en film som Tarkovskys Stalker for eksempel.
Jeg liker praktiske effekter bedre enn CGI, lavbudsjett bedre enn blockbuster, karakterskuespillere bedre enn stjerner, effektmakere heller enn regissører. Jeg er ofte ganske ambivalent til ting og ser ofte ting fra flere sider på godt og vondt, dette kommer kanskje fram i måten jeg skriver anmeldelser på også.
Et eksempel er at hvis jeg måtte (pistol mot hodet)velge en favorittfilm så hadde det vært Edward Saksehånd (hvorfor, kan vi snakke om en annen gang), av Tim Burton, en regissør som jeg er veldig ambivalent til.
På samme måte hvis jeg måtte velge (av den samme gærne pistol personen) kun en sjanger av film å se resten av livet som måtte det vært enten sci-fi eller koreansk film avhengig av hvordan du definerer sjanger.
Til slutt vil jeg bare si: håper du liker anmeldelsene, og hvis ikke, si det til meg jeg liker å diskutere film.
