Tusen bitar – En film om Bjørn Aufzelius – Regi: Magnus Gertlen, Stefan Berg, Auto Images AS / stiftelsen Svenska Filminstitutet / Triart Film AB, 2014
Tusen bitar er en varm dokumentar om mannen som gjentatte ganger toppet listetoppene i Sverige. Med sine melankolske tekster og enkle (men publikumsvennlige) melodier, var han med på å forme en musikerbølge i Sverige på 70- og 80-tallet. Som person var han både folkelig, men samtidig tilbaketrukket. Filmskaperne har gjort en dyktig jobb i å få de som kjente han best til å utdype det.
Hans liv var fylt av kontraster. Aufzelius levde en rockerstjernetilværelse som inneholdt turnébusser og heftige romanser, samtidig som han prøvde å opprettholde et sterkt familieliv med kone og barn. Vi får høre om hans vanskelig barndom som nok preget han mer enn han ville innrømme. Og et sterkt forhold som han utviklet til Sør-Amerika.
Det er alt i alt vanskelig å komme frem til kjernen i mannen, men folket bak kamera har gjort et iherdig forsøk og lykkes. Filmen flyter på en vakker balanse der entertaineren forklarer mannen, og mannen forklarer entertaineren. Det er vel slik Åge Alexandersen sier: “Når du er på turné lengter du hjem, og når du er hjemme lengter du på turné”. Det virker som om Bjørn aldri helt fant ut hvor han hørte hjemme.
Det som jeg synes er mest interessant med han og som dokumentaren også understreker er lyrikken. Hvis man hører nøye på tekstene, får man vite mer om livet hans enn noen film kan vise. Det var terapi for han å skrive, og ikke bare en “nødvendighet” til melodier. Det er i bunn og grunn derfor jeg tror at en film er laget om han, og vil til en viss grad fornye interessen. Han var virkelig en mann av tusen bitar.
