Heaven is for Real – Regi: Randall Wallace – TriStare Pictures – 1 t. 39 min.
Jeg har en teori om at religiøse filmer alltid går en av to veier. Enten vil filmen bli så over kanten at den rett og slett blir et eventyr, som Noah (2014), eller så blir den som Heaven is for Real.
Todd Burpo (Greg Kinnear) er minister i en småby i Nebraska. Han og familien har møt harde tider, og det topper seg når sønnen, Colton, har en nær døden opplevelse på sykehuset. Under denne opplevelsen hevder han å ha besøkt himmelen, og snakker om ting han ikke burde vite noe om. Dette ryster familiens, byens og spesielt Todds tro til kjernen.
Heaven is for Real er basert på biografien med samme navn, av Todd Burpo. Filmen er altså ”basert på en sann historie”, noe den bærer preg av. Det er ingen tvil om at denne historien er fortalt av en kristen prest. Alternative tolkninger av det Colton opplevde blir så vidt nevnt i en scene hvor Todd besøker en psykolog, men blir aldri tatt opp igjen. Denne skråsikkerheten på tolkningen, og mangelen på utforskning plager meg litt gjennom hele filmen.
Men det skal sies at filmskaper Randall Wallace (tidligere kjent for We Were Soldiers og The Man in the Iron Mask) har skapt en svært emosjonell film. Det er hjerteskjærende å se Todd slite med sin tro og overbevisning, og slutten er omtrent så rørende at det nesten blir litt på kanten til klisje, men det fungerer.
Heaven is for Real er en god dramafilm, men jeg tok meg selv i å tenke at den kanskje var et kvarter for lang. Et par sekvenser kunne lett ha blitt kuttet uten nevneverdige problemer for å sikre filmen en litt bedre flyt, og et par underplot blir ikke godt nok utforsket til at de er interessante. De er sikkert viktige for den virkelige Todd Burpo, men i filmen er det vanskelig å forsvare de.
Heaven is for Real er en god film for folk som liker å gråte en skvett når de ser film, men for andre vil den nok oppleves som i overkant religiøs og man vil savne en litt dypere utforskning av det familien har opplevd.
