The Master – Regi: Paul Thomas Anderson – The Weinstein Company
Freddie Quell er en marinesoldat som etter andre verdenskrig er både forstyrret og usikker, uten noen klare mål i livet. Han drikker hva enn han kommer over, og prøver å finne en noenlunde stabil vei videre. Det går seg ikke helt til, og etter hvert havner Quell om bord på en båt, der han møter Lancaster Dodd, hans familie og følgesvenner. Dodd er lederen for en slags kult-lignende bevegelse, og sammen med reisefølget sitt er han på vei til New York. Quell blir fullstendig oppslukt i Dodd, og følger med på reisen.
Joaquin Phoenix og Philip Seymour Hoffman spiller henholdsvis Quell og Dodd, og gjør det med bravur. De to barker sammen fysisk og verbalt opptil flere ganger, og karakterene oppleves som meget troverdige. Selv om det er vanskelig å få grep om hva Dodd egentlig tror på, er det lett å forstå at Quell trekkes mot denne rare karakteren, og hans karismatiske vesen. På sett og vis ser de kanskje noe av seg selv i den andre, og forbindelsen virker derfor veldig sterk. Det er særlig samspillet mellom Phoenix og Hoffman som løfter denne filmen, og begge to fikk fortjente Oscar-nominasjoner for innsatsen.
I tillegg til skuespillet er også kinematografien og musikken bra. Det bygges opp en intens og dramatisk verden, som danner bakgrunnen for det psykologiske dramaet som utspiller seg på lerretet. Dodd tester Quell hele tiden, på forskjellige måter, og i prosessen tester han også oss, og vår forståelse av hva som foregår. Noen ganger er det rett og slett litt vanskelig å oppfatte alt, da både Quell og Dodd er komplekse og mystiske figurer. Særlig Dodd får vi vite svært lite om, og det er mye som blir sagt og gjort som utvilsom har flere lag med mening.
The Master er så kompleks at den nærmest forlanger å bli sett flere ganger.
