Fury – Regi: David Ayer – Le Grisbi Productions / Crave Films / Huayi Brothers Media – 2 t. 14 min.
Under krigens siste dager i april 1945, var det ennå harde kamper mellom allierte og tyske soldater. Hitler hadde erklært total krig, som vil si at den sivile befolkningen mobiliserte til kamp, til og med barn. I denne filmen følger vi den amerikanske panservognsersjanten Don ”Wardaddy” Collier (Brad Pitt) og hans mannskap av hardbarka soldater, som har sett og gjort forferdige ting ute i felten som ingen kunne forestille seg. Det gjør det ekstra vanskelig for den nyankomne menig Norman (Logan Lerman) å omstille seg til de andre soldatenes brutale og nihilistiske hverdag.
Først av alt er dette en bra gjennomført, og ikke minst, rå actionfilm. Med intense, høylytte kampscener og rett, rask klipperytme. Blant annet inneholder filmen noen intense kampscener mellom de amerikanske M4-tanksene og de tyske tigertanksene, som er mer overlegne. Bare synet av en tigertanks kan skremme vettet av en hel amerikansk panserbataljon, på grunn av dens overlegne robuste panser og raske akselerasjon. Med andre ord er det aldri noen kjedelige øyeblikk i denne filmen.
Det som gjør filmen ekstra bra er hvordan selve krigens meningsløshet blir fremstilt. Den viser ikke kun nazistenes brutalitet, men viser også hvordan de allierte soldatene må ty til like stor brutalitet for selv å ikke bli meiet ned. Når en av generalene stiller spørsmålet om hvorfor ikke tyskerne vil overgi selv, svar Collier med ”ville du?”. Her er det innlysende at i de fleste konflikter ser fienden på hverandre som inhumane, og man kan dessverre se hvorfor tyskerne mente at amerikanerne var like inhumane som amerikanerne trodde de var. I en scene hvor Collier titter opp mot himmelen og ser titalls av bombefly på vei mot tyske byer, som en del av en terrorbombing for å svekke fiendens moral, men som ironisk nok bidro til å styrke tyskernes kampvilje. Dette er krigens onde sirkel.
Igjennom Normans øyne blir vi kastet direkte inn i krigens brutale vesen. Colliers mannskap kan på overflaten virke som en gjeng ufyselige og uhøflige kraftkarer, uten noen som helst menneskelig medfølelse. På et eller annet tidspunkt blir hele Colliers mannskap, inkludert Collier selv, fremstilt som sadistiske og hensynsløse når det kommer til behandling av tyske soldater, men også deres behandling av krigsfanger og sivilbefolkningen. Men vi får også se hver av dem i et mer vennligere og forsonligere lys. Det må jo føles bra å ha røffe medsoldater som kan dra til deg, midt under kampens hete, for å få deg fokusert til å redde ditt liv.
Men det er takket være Roman Vasyanovs realistiske kinematografi, som virkelig setter prikken over i-en for denne filmen. Kameraet går nesten bokstavelig talt ned i gjørma ved å vise oss en skitten, fuktig, kald og røykfull krig, som på ingen måte frister, og som verken virker ærefult eller heroisk, slik man kan oppfatte Redd menig Ryan og andre amerikanske krigsfilmer som virker blankpolerte i forhold. Man kan heller sammenligne denne filmen med slike realistiske fjernsynsserier som Band of Brothers og The Pacific, hvor alle de små detaljener, medmenneskelig kontakt og rutiner, er tilstede.
Fury er en krigsfilm som virkelig lever på flere nivåer, ikke bare som en rå actionfilm, men viktigst av alt som en realistisk og nyansert fremstillingen av krig og dens ofre og utøvere som blir dehumanisert i denne forferdelige prosessen. Filmen har den rette gjørmete estetikken som blir vidunderlig fremstilt gjennom dens kinematografi, som virkelig får fram følelsen av å være ute i felten. Jeg vil til og med gå så langt som å si at dette er den beste amerikanske krigsfilmen siden Redd menig Ryan.
