Horrible Bosses 2 – Regi: Sean Anders – BenderSpink / New Line Cinema / RatPac Entertainment – 1 t. 48 min.
Vennegjengen fra den forrige filmen; Nick (Jason Bateman), Dale (Charlie Day) og Kurt (Jason Sudeikis) har alle bestemt seg for å slutte i jobben sin for å bli sine egne sjefer med deres eget firma, med sin nye oppfinnelse, det høyteknologisk dusjhode som de har gitt navnet ”Shower Buddy”. Den sleipe forretningsmannen Burt Hanson (Christoph Waltz) har sagt ja til å investere i deres oppfinnelse, bare for å “backe” ut og la gjengen gå konkurs, for så å kjøpe opp selskapet og selge produktet for halve prisen. Dette gjør gjengen så frustrert at de bestemmer seg for å kidnappe Burts bortskjemte sønn Rex (Chris Pine), slik at de skal få løsepenger til å redde bedriften fra konkurs.
Jeg var egentlig ikke veldig begeistret for den første filmen, som jeg syntes var for uorganisert og til tider irriterende, til tross for at den hadde sine gode komiske øyeblikk og tre råtøffe sjefer, hvor spesielt Kevin Spacey stjal showet. Oppfølgeren syntes jeg overraskende nok var bedre. Den eksakte grunnen klarer jeg ikke helt å sette fingeren på, men jeg følte at denne filmen slo seg mer ut, og plottet virket mer kreativt enn den forrige filmen. I tillegg er jeg glad for at det ikke er noen snakkende biler som fungerer som en Deus ex machina, som ødelegger filmen.
Jeg følte også at den slemme sjefen i form av en investor, heller enn en vanlig jobbsjef, ga filmen et mer satirisk preg. Spesielt er det morsomt når Christoph Waltz’ karakter, som tysk innvandrer, deler sine visdomsord om den amerikanske drøm, som virker til fordel for de aller rikeste. Vi får også et hysterisk gjensyn med Kevin Spacey, som sitter i fengsel, og som slenger ut fornærmelser mot gjengen, som ser på Spacey som en mulighet til å bli kvitt Waltz. Det er som om Spacey virkelig koser seg med å være ond.
Så klart mye av den samme banale toaletthumoren er der fremdeles, selv om det heldigvis er mindre av den. På samme tid er mye av humoren så ”over-the-top” at jeg ikke kan la være enn å bare le med. Mye av dette har med de gale karakterene å gjøre. Som nevnt inkluderer det Waltz og Spacey, men også Chris Pine, som er galere enn noen andre. Og på samme måte som den første filmen, ligger også sjarmen i gjengens klumsete gjennomførelse av planen.
Ja, det er verd å se denne oppfølgeren, fordi den rett og slett er ”over-the-top”, takket være dyktige og komiske skuespillere. Er nok ikke den smartest humoren i denne filmen, men den leverte bedre enn den første filmen, til tross for at noen av de samme problemene er der ennå. Det er absolutt en komedie som duger hvis du trenger å koble av.
