Filmens magiske tiltrekningskraft og kreativitet er noe som ikke kun er forbeholdt Hollywood, men en kunstform som har tatt hele verden med storm. Derfor har vi i Jump Cut valgt å dra hele verden rundt for å vise eksempler på gode filmer fra hele åtti land.
Duften av grønn papaya om morgenen (Mùi du du xahn, 1993) – Regi: Tran Anh Hung – Lazennec Films m.fl. – 1 t. 44 min.
Ei lita jente arbeider som tjenestepike for en familie i sorg.
Om regissøren
Tran Anh Hung kom til Frankrike som flyktning da han var tolv år gammel. Han gikk på filmskole, og debuterte med Duften av grønn papaya om morgenen (Mùi du du xanh) i 1993. Han mottok Camera d’Or på filmfestivalen i Cannes for beste regidebut. Suksessen fortsatte med Cyclo (Xich lo), som mottok Gulløven i Venezia. Med The Vertical Ray of the Sun (2000) fullførte han trilogien der han skildrer sitt hjemland. Han filmatiserte Haruki Murakamis Norwegian Wood i 2010.
Handling
Filmen foregår i Vietnam på 50-tallet. Den lille jenta Mùi blir solgt til en velstående familie for å være tjenestepike i huset. Datteren i familien døde for noen år siden. Om hun levde, ville hun vært like gammel som Mùi. Sorgen gjennomsyrer fortsatt huset. Mùi lærer å lage mat, og holde huset rent. Hun utvikler nære forhold til den eldre tjenestekvinnen og moren i huset. Fortellingen hopper så ti år frem i tid, der Mùi er hushjelp for en kjekk, ung pianist.
Et Vietnam gjenskapt i Frankrike
Regissør Tran er del av den vietnamesiske diasporaen etter Vietnamkrigen, og hans oppvekst i Frankrike har formet ham som filmskaper. Denne filmen er helfinansiert og produsert av franske fond og selskaper, med Christophe Rossignon (La Haine, Irréversible) som produsent. Selv om hele filmen foregår i Vietnam, ble den spilt inn i et fransk studio. Omtrent alle scenene er interiøre, men det oppleves aldri innestengt eller statisk. Miljøet og den vietnamesiske stemningen føles helt autentisk, takket være flott scenografi og musikk.
Dufter, lyder og berøringer
Noe man fort legger merke til ved Trans film, er at han bevisst viker unna tradisjonell fortellerteknikk. Her fokuseres det på dagliglivets rutiner og små øyeblikk. Å koke ris, regnet som skyller over plantene i hagen, morgenvasken av et ansikt eller en firfisle som klatrer ut av en antikk vase. En papaya skrelles. Her er det dufter, lyder og berøringer. Kanskje et klisjéfullt begrep, men dette er en veldig sanselig film. Det er likevel en tydelig fortelling som driver fremover, men Tran gjør aldri ordinært drama til filmens lokomotiv. Mùis reise fra jente til voksen kvinne er lavmælt skildret, uten store vendinger i fortellingen. Stilen kan minne om Ozu, til tider også Tarkovskij.
Tran Anh Hungs debutfilm er en fin skildring av barndom og det å bli voksen. Den er fylt av små øyeblikk fra et liv, løsrevet fra en konvensjonell plotstruktur. Den føles dessuten veldig vietnamesisk, og er et fint sted å starte for den som vil utforske Tran Anh Hung og andre filmer fra hans hjemland.
