Jack the Giant Slayer (3D) – Regi: Bryan Singer – Warner Bros.
Jeg skrev innledningsvis i min anmeldelse av Hansel & Gretel at eventyrfilmer er noe Hollywood satser på for tiden. Jack the Giant Slayer går langt i vei for å bekrefte dette. Her har regissør Bryan Singer tatt eventyret om “Jack og bønnestengelen” og gjort det om til sitt eget.
Dette er ikke Singers sterkeste film, og er kanskje mer en hvilepute enn noe annet. Det er likevel ikke en dårlig film, og jeg tok meg selv i å kose meg under flere deler av filmen. I motsetning til andre eventyrfilmene som har kommet ut de siste par årene (spesielt Alice in Wonderland (2010) og Snow White and the Huntsman (2012)), så har Jack the Giant Slayer en særegen visuell stil og kan av alle filmer i verden minne om Stardust (2007).
Heldigvis tar ikke dette fokuset bort fra filmen. Skuespillet distraherte meg derimot en smule. Ian McShane spiller den stereotypiske overbeskyttende kongen, Elanor Tomlinson spiller prinsessa som vil ut av slottet, og Nicholas Hoult spiller bondegutten som drømmer om noe mer. Det største friske pustet er Ewan McGregor i rollen som kongelig livvakt – den mest troverdige karakteren i filmen. Om det sier mest om ferdighetene til McGregor eller resten av skuespillerne får andre avgjøre.
Men nå høres jeg i overkant kritisk ut. Jeg koste meg som sagt også under filmen. Kjempene ble ikke like klisjé som jeg hadde fryktet på forhånd, og ble i stedet bygget noenlunde troverdig opp. Filmen kan også skilte med et par gullkorn i humoristisk øyemed. Om man ser bort i fra den utrolig labre “tvisten” helt på slutten av filmen, så er Jack the Giant Slayer verdt å se en rolig dag.
