Jag stannar tiden – Regi: Gunilla Bresky – Sverige/Ukrania/Russland – 1 t. 22 min.
Vladislav Mikosha (1909-2004) hadde egentlig tenkt å bli sjømann, men etter å ha sett dokumentarfilmen Nanook of the North var det ingen tvil om at det var fotograf han skulle bli. Da nazistenes invasjon av Sovjetunionen brøt ut, vervet han seg som krigsfotograf, og ved fronten fanget han med kameraet alle grusomhetene krigen brakte med seg. Vi følger hans historie gjennom hans dekning av krigshandlinger i Sevestapol og Krim, samt hans reise til Hollywood hvor blant annet han får en audiens hos selveste Charlie Chaplin, som lar seg imponere av Mikoshas filmatiske innsats.
Denne dokumentaren består for det meste av Mikoshas egne opptak, både fra krigsfronten og Hollywood. Og det er en bra sammensatt fortelling, ikke bare hvordan selve krigen forløper seg, men hvordan den estetiske filmingen forandrer seg. I begynnelsen av krigen var det viktigst å dekke krigshandlingene, framfor ødeleggelsene som ble påført. Men ettervert som krigen eskalerte og ble mer og mer blodtørstig, så forandret også Mikoshas stil ved at han heller valgte å fokusere på all grusomheten krigen førte med seg, alt fra ruinene av hele byer, utmagrede tyske soldater, og ikke minst, hauger på hauger med lik.
Dette er en flott dokumentar som virkelig viser filmmediets store betydning som et medium som brukes til å gjengi virkelighetens kvaler. Ikke minst den måten filmen henviser til Nanook of the North, som regnes som den første virkelige dokumentarfilmen, som dermed viser dette suget en kinematograf har etter å fange essensen av virkeligheten på celluloid. Men Mikosha henviser også til hvordan filmen kan bli brukt som en måte å unnslippe virkeligheten og heller drømme seg bort, som den gangen han så Hollywood-filmen Intermezzo med Ingrid Bergman i hovedrollen, mens han satt på en kinoforestilling under bombingen av London. Selv om de hadde muligheten til å gå ned i et bomberom, valgte Mikosha og hans mannskap å se filmen ferdig.
Jag stannar tiden er en bra dokumentarfilm som virkelig gir oss et komplett bilde på hva filmmediet faktisk er, både som en virkelighets- og drømmemaskin, og hvordan begge klarer å engasjere oss. En fin kort dokumentar som viser oss de fleste, viktigste aspektene med filmmediet, samt også de grusomhetene som fant sted under krigens og ikke minst ettervirkningene av den.
