Filmens magiske tiltrekningskraft og kreativitet er noe som ikke kun er forbeholdt Hollywood, men en kunstform som har tatt hele verden med storm. Derfor har vi i Jump Cut valgt å dra hele verden rundt for å vise eksempler på gode filmer fra hele åtti land.
De andres liv (Das Leben der Anderen, 2006) – Regi: Florian Henckel von Donnersmarck – Wiedemann & Berg Filmproduktion, m.fl. – 2 t. 17 min.
I Øst-Berlin, 1984, får Stasi-kapteinen Gerd Wiesler (Ulrich Mühe) i oppdrag å overvåke den kjente dramatikeren Georg Dreyman (Sebastian Koch) og hans kjæreste Christa-Maria Sieland (Martina Gedeck). Etter hvert starter Stasi-kapteinen å få sympati for dem han skal avlytte.
De andres liv illustrerer hvordan det var for borgerne å bo i Øst-Berlin før muren falt 9. november 1989. Stasi (tysk forkortelse for «ministeriet for statssikkerhet») hadde i hovedsak som oppgave å overvåke alle sider ved innbyggernes liv og bekjempe motstandere av regimet. I denne filmen viser Henckel von Donnersmarck hvordan et spesifikt par opplever usikkerheten og frykten av å være under regimet på en spennende og intens måte.
Det kryssklippes mellom avlyttingsrommet til Wielser og inne i leiligheten til Dreyman. Vi får se Wielsers reaksjoner og rapportering av hva som skjer i leiligheten og hvordan hans sympati for paret forsterkes. Grunnen for den økende sympatien er uklar og gjør at filmens troverdighet svekkes.
Mühe gjør en god rolletolkning av Wiesler med sine store dådyrøyne. Han har minimalt med dialog og de fleste av hans scener utspilles i avlyttingsrommet, noe som gjør at Mühe har lite å spille på, men klarer på tross av dette å gi en troverdig og sympatisk karakterfremstilling. Koch og Gedeck gjør greie presentasjoner, men begge kunne gjort bedre.
Wiesler fremstilles som ensom og asosial. En som er dedikert til sitt arbeid. I starten vises han som en effektiv og usympatisk kaptein, men underveis i filmen økes sympatien til ham. Dette er også fordi de andre Stasi-arbeiderene fremstilles som kyniske, egoistiske og usmakelige mennesker som benytter sin maktposisjon til det ytterste, i tillegg til at Mühe gjør en overbevisende rollepresentasjon. Filmen har fått kritikk for å være urealistisk og å ha en altfor positiv fremstilling av Stasi-overvåkerne (Wiesler).
Filmen er muligens ikke historisk korrekt på alle områder, men er et viktig bidrag til avbildningen av Stasi og Øst-Berlin før muren falt. Dette er en viktig og informativ film som klarer å visualisere ubehagelighetene borgerne opplevde i overvåkningssamfunnet i Øst-Berlin. Dessverre benyttes noen unødvendige klisjéer i slutten av filmen som burde vært unngått for å gjort filmen enda bedre.
De andres liv er en spennende og sympatisk film som gir tilskuerne et innblikk i hvordan det var å leve i Øst-Berlin før muren falt.
