Oblivion – Regi: Joseph Kosinski – Universal Pictures
Året er 2077. For mange år siden ble jorda invadert – menneskeheten vant, men ødela planeten i prosessen. Nå har alle flyktet til Titan, Saturns største måne. I ruinene av jorda jobber dronereperatør Jack og kommunikasjonsoffiseren Victoria med å beskytte en rekke hydroplantasjer: en nødvendighet for å beskytte menneskene som har flyktet fra jorda.
Intet er nytt under solen sies det, og man kan si det samme om plottet i Oblivion. Manusforfatterne har hentet elementer fra en rekke andre sci-fi-filmer og historier, men det er likevel servert i en innpakning som fremstår som ganske original. Denne følelsen greier de å opprettholde stort sett gjennom hele filmen.
Regissør Joseph Kosinski gjør en relativt god andrefilm (første var Tron: Legacy (2010)), og serverer oss en god historie med tildels flotte bilder av en planet i ruiner. Selv om filmen er en smule lang skulle jeg likevel ha sett at Kosinski hadde brukt litt mer tid på større panoramaer over det øde, postapokalyptiske landskapet. Filmen ser nemlig fantastisk ut til tider.
Tom Cruise har hovedrollen og spiller droneoperatør Jack. Cruise spiller den samme rollen han alltid gjør. Det er lite som skiller Jack fra Ethan Hunt i Mission Impossiple I-III eller Jack Reacher i filmen med samme navn (2012). Dette er forsåvidt helt greit, selv om det byr på svært få overraskelser. Her får vi alle de obligatoriske scenene med Cruise som løper, Cruise som blåses overende av eksplosjoner og Cruise som er usikker på hva som er sant og ikke.
Det er enkelte ting som jeg føler ikke blir løst eller forklart godt nok i Oblivion. Filmen føles som sagt litt lang, og kunne sikkert ha hatt godt av litt ekstra pussing i klipperommet. Annet enn det har jeg svært lite å utsette på filmen. Den serverer oss en god sci-fi-historie og tildels flotte bilder. Det var godt å se en science fiction som prøvde seg på noe nytt, på tross av litt lite nytenkning.
Tom Cruise til tross, jeg vil anbefale denne filmen varmt.
